– Når jeg ser tilbake på det vi har formidlet på Henrik Ibsen Museum opp igjennom årene, virker det som om vi har anstrengt oss for å fortelle historien på en måte som skaper sympati med lille Henrik og familien hans.

Det sier Jørgen Haave, konservator og ibsenforsker ved Telemark Museum.

Tenke nytt
Han deltar i et forskningsprosjekt som Litteraturnettverket (museumsnettverket av forfatter- og komponisthjem i Norge) har initiert. Forskningsprosjektet handler om museenes rolle som minnepolitiske aktører. Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd.
Forskningsprosjekt skal gjøre museene i stand til å tenke nytt om fortellingene de bruker. Museene skal også kunne bli flinkere til å endre på gamle fortellinger og bevisst velge nye.

Mobber eller mobbeoffer
Forskningsprosjektet har altså fokus på minnepolitikk, men hva er nå egentlig det?
– Begrepet minnepolitikk handler om det vi forteller på en underforstått måte. Hvordan vi formidler at noen skal oppfattes som helter mens andre skal forstås som skurker. Den samme historiske begivenheten kan fortelles med fullstendig motsatte fortegn, forklarer Haave.
– Var Henrik Ibsen et mobbeoffer eller en mobber i barndommen? Ble han sosialt utestengt av de andre barna eller var det han som frivillig isolerte seg fra dem? spør forskeren.
– Minnepolitikk kan være med på å definere hva som er godt og ondt i historien. Det kan handle om alt det vi lar være å fortelle, eller om hvilke ord og bilder vi bruker når vi forteller.

Hjelp til å avsløre oss
– Det er ganske typisk at vi i årevis har snakket om Ibsen-familiens skammelige deklassering, samtidig som folketellinger og andre kilder bekrefter at familien hele tiden hadde et tjenerskap. Litteraturnettverkets forskningsprosjekt vil hjelpe oss til å avsløre oss selv, lover Haave.

Les mer om Litteraturnettverket og deltakerne