/Fagartikler/

Fagartikler

    Konservator og ibsenforsker ved Telemark Museum, Jørgen Haave, mener at Ibsen aldri har bodd i Snipetorp.

Henrik Ibsen på Snipetorp

2018-12-18T10:35:13+00:00 18. desember 2018|

Det ble store avisoppslag i Varden og Telemarksavisa våren 2015 da konservator Jørgen Haave hevdet at Henrik Ibsen sannsynligvis aldri har bodd på Snipetorp. Både Skiensfolk, turister og vernemyndigheter har helt siden 1950-tallet trodd at Henrik Ibsen bodde med familien sin på Snipetorp høsten

    På Venstøp, Henrik IBsen Museum, er en kjeglebane gjenskapt.

Utsikten fra Ibsens gutterom

2018-11-21T15:21:15+00:00 21. november 2018|

I den store hagen, syd for hovedhuset på Venstøp, var det på Ibsens tid kjeglebane og plass til skytekonkurranser. Sannsynligvis gjenspeilet også hagen sogneselskapets virksomhet innen eksperimentelt jordbruk. De fleste museer er vanligvis mest opptatt av gjenstander og bygninger. Men hagen som omkranser et

    «Rottejomfruens værelse» på Venstøp er nå demontert og blir sannsynligvis revet i forbindelse med den pågående restaureringen av Ibsens barndomshjem. Foto: Arne Langleite/Telemark Museum

Henrik Ibsens grandtante var ikke rottefanger

2018-11-20T15:22:29+00:00 20. november 2018|

Historien om Faster Ploug har skapt et feilaktig inntrykk av Henrik Ibsens oppvekst. Da Henrik Ibsen Museum skulle friske opp utstillingene i forbindelse med hundre års minnet for dikterens død i 2006, ble et av rommene på loftet i hovedhuset innredet som «Rottejomfruens værelse».

En fortid skapt i vår tid

2017-03-30T13:16:05+00:00 30. mars 2017|

Hvordan driver vi kulturminnevern når mesteparten av kulturminnene er borte eller forandret. Vil fremtidens kulturminnearbeid i større grad måtte dreie seg om rekonstruksjoner, og hvordan nærmer vi oss dette feltet? Det spør 1. konservator Tor Kjetil Gardåsen ved Telemark Museum i en artikkel han

De sørlandske byggshoputhavnene

2017-03-30T13:08:34+00:00 30. mars 2017|

Det tradisjonelle akademisk/antikvariske synet på Sørlandets gamle bygningskultur som nasjonale kultursymboler og viktige kulturminner utfordres i dag av flere konkurrerende syn. Disse springer ut av det folkelige kreativitetsidealet, av sørlandshusets rolle som pengesymbol og av det rasjonelle idealet. Tor Kjetil Gardåsen, 1.konservator ved Telemark Museum

Glimt fra Breviks historie

2017-03-30T13:01:54+00:00 30. mars 2017|

Ingen vet når de første menneskene kom til Brevik, men antagelig har stedet hatt bosetning lenge. Den brede, lune vika – Brevik – må ha vært et godt sted å bo for dem som levde av sjøen, som fiskere og sjøfolk. Kirsten Tangen, arkivar ved

Hans Reynolds – grønlandsaktivist og poet

2017-03-30T12:51:32+00:00 30. mars 2017|

16. juni 2009 var det 75 år siden Hans Reynolds døde. I dag er han husket som dikteren av Porsgrunnssangen "Spredt og i klynger". Porsgrunnspatrioten var imidlertid langt mer enn en heimstaddikter. Han ville gjøre Norge større. Bjørn Rudborg, Telemark Museum 16. juni 2009 var

Gud er en kosmisk huleboer

2017-03-30T12:38:32+00:00 30. mars 2017|

Jørgen Haave, koservator og ibsenforsker ved Telemark Museum Under en sykdomsperiode i Tromsø på 1920-tallet, leste Peter Wessel Zapffe alt han kom over av Henrik Ibsen. Her kan du lese Jørgen Haaves foredrag om Peter Wessel Zapffes gudsbegrep. Haave holdt foredraget  På Kanten, Den norske

Keramiske produkter

2017-03-30T12:30:14+00:00 30. mars 2017|

Kirsten Tangen, arkivar ved Telemark Museum Alt som er framstilt av leire, fra den enkleste leirpotte til den fineste porselensfigur, er keramikk. Ordet keramikk er avledet av det greske ordet for leire – keramos og er egentlig en gradsangivelse av den finest form bergartene forekommer

    Skiens første brannbil var en FWD. Foto: Nyblin

Skiens første brannbil er på hjul

2017-04-21T12:18:21+00:00 30. mars 2017|

”Det tok tid å få opp farta på FWD`en. Var det utrøkning oppover mot Norges Bank, gikk det seint, og ungane gikk ved sida og spurte hor det brant. Kleivbrua grua vi oss også for, her gikk ungane ved sida og erta vårs. Den beste utrøkninga vi hadde var te Gjemsø. Der var det flataste terrenget, og vi fikk opp farta på bilen”.

    Niels, Jørgen og Jakob Aall var tre brødre som hadde stor politisk makt.

Slekten Aalls arkiver på Ulefos Hovedgaard (1660-1900)

2018-03-01T15:41:43+00:00 29. mars 2017|

På Ulefos Hovedgaard, i Nome i Telemark, befinner det seg en stor mengde arkivalia vedrørende Ulefos-godset og medlemmer av familien Aall. Det dreier seg om dokumenter angående driften av godset, korrespondanse med handelspartnere i inn- og utland, embetsbrev og private brev.

Gud er en kosmisk huleboer

2017-03-29T07:55:36+00:00 29. mars 2017|

Under en sykdomsperiode i Tromsø på 1920-tallet, leste Peter Wessel Zapffe alt han kom over av Henrik Ibsen. Her kan du høre Jørgen Haaves foredrag under På Kanten, Den norske filosofifestival i Kragerø, om Peter Wessel Zapffes gudsbegrep. Jørgen Haave er koservator og ibsenforsker ved

Ibsen for folket!

2017-03-29T07:45:05+00:00 29. mars 2017|

En gang i blant dukker det opp krav om at Ibsen må bli mer folkelig. Jeg er usikker på om det går an uten å ødelegge noe vesentlig ved ham. Les Jørgen Haaves kulturkommentar Ibsen for folket Ibsen for folket! En gang i blant dukker

Myter om Ibsens barndom

2018-11-20T15:04:22+00:00 17. mars 2017|

Jørgen Haave er konservator og ibsenforsker ved Telemark Museum. I artikkelen "Myter om Ibsens barndom" belyser han myter som har blitt stående som sannheter. Artikkelen Myter om Ibsens barndom ble publisert i artikkelsamlingen Den biografiske Ibsen ble utgitt i 2010 av Senter for Ibsen-studier