16. juni 2009 var det 75 år siden Hans Reynolds døde. I dag er han husket som dikteren av Porsgrunnssangen «Spredt og i klynger». Porsgrunnspatrioten var imidlertid langt mer enn en heimstaddikter. Han ville gjøre Norge større.

Bjørn Rudborg, Telemark Museum

16. juni 2009 var det 75 år siden Hans Reynolds døde. I dag er han stort sett husket som dikteren av Porsgrunnssangen «Spredt og i klynger». Porsgrunnspatrioten Hans Reynolds var imidlertid langt mer enn bare en heimstaddikter, han var en av de som ville gjøre Norge større.

I diktverk og fortellinger skildret han den norske sjømannen på de sju hav. Hans litteratur handlet gjerne om de gamle norske bosettingene på Færøyene, Island og i England. Eller «utbygderne», som Renynolds kalte områdene. Han skrev også om den norske utvandringen til Amerika. Men én sak var større enn alt – Grønlandssaken.

Erfarte verden

Hans Reynolds ble født 2. september 1876 i Kjølnesgate 6 i Porsgrunn. Som ung mann dro han til sjøs, og fikk erfare en helt annen verden enn småbyen i Telemark. Han glemte aldri det eksotiske livet på de vestindiske øyer, eller den første ilandstigningen i New York. Rorvaktene over Nordsjøen kunne være et mareritt, men i ettertid ville han heller ikke vært de isete stormene forut. Sjømannslivet kunne han skape litteratur av, som denne smakebiten om førstereisgutten:
Overgangen fra Skolebænken med Penneskrap og Radering med Pennekniv i hvite Stilebøker til Livet ombord med Haling i Trosser og Kættinger og Kutting i tjæremættet Taugverk med en bredbladet Jongkniv forekommer vist de fleste noksaa brat. Dette var i ethvert fald Tilfælde med mig, da jeg en Aprildag for nogen Aar siden, iført blaa Matrostrøie og forhyret som Dæksgut paa Langtur, sammen med de andre Gutter gik rundt Gangspillet paa Bakken ifært med at «fiske» op Ankeret og saa de snedækte Telemarksfjeld og min Fødeby tape sig i Soldisen.

Hans Reynolds begynte sin skrivende karriere som journalist i Varden på slutten av attenhundretallet. Ved århundreskiftet ble han redaktør for den nye Venstreavisen i byen, Porsgrunds Tidende. På denne tiden var han forøvrig med på å stifte foreningen Porsgund Frisinnede Ungdomslag (1). Senere ble det flere initiativer – og flere redaksjoner, men han holdt ikke særlig lenge. Avisenes spaltemillimetre ble for trange for det han hadde på hjertet. Porsgrunnsmannen ville ut igjen, han ville se mere av den gamle, norske verden, han ville reise til de mange områdene som kunne skilte med norsk, historisk bosetting. Reynolds ville skrive nordmennenes historie fra de landområdene vi mistet rett foran øynene på oss, slik han så det.
Grønlandssaken – «Grønland for Noreg»

Kampsak

På 1920- og 30-tallet var Grønlandssaken høyst aktuell politikk i Norge. Konflikten sto mellom Norge og Danmark om suvereniteten over Øst-Grønland. Spørsmålet hadde både en økonomisk og en historisk-nasjonal side. Engasjementet var betydelig, og en rekke forfattere og kunstnere engasjerte seg helhjertet, side om side med skarpskodde, politiske ishavsimperalister. Sistnevnte gruppe ville føre «en aktiv utenrikspolitikk i retning av Norskehavet». Dette miljøet forfektet det gamle Norgesveldet som sin tids livsoppgave.
Hans Reynolds var innbitt drevet av bevisstheten om den norske, historiske bosettingen på Øst-Grønland. I 1921 holdt han glødende foredrag i flere norske byer, bl.a. Ålesund, Bergen og Kristiania, om danskenes frarøvelse av bilandet i vest. Det skulle bli til en hel turné. Fra alle disse foredragene ble det vedtatt resolusjoner, som ble sendt regjeringen, om ikke å anerkjenne dansk suverenitet over Grønland. I Grønlandssaken hadde Hans Reynolds funnet sin kampsak i livet. Fra møtet i Ålesund presenterte Sundmørsposten Reynolds som «en glødende nordmann og vel inde i vor historie» med særlig interesse for de gamle norske koloniene. (2).
Som et resultat av Reynolds engasjement ble han med på å stifte den første organisasjonen for opinionen i Grønlandssaken, Grønlandsnemndi, i 1922. (3) Også hjemme i Porsgrunn tok Reynolds initiativ til å stifte en gren av nemnda, «Grønlandslaget i Telemark», 1926. (4) Opinionen i Grønlandssaken var sterk i Telemark. Hans Reynolds skrev i et brev våren 1924 at «her i Telemark er folk helt norske i Grønlandssaken og etter alt vaart norrøne stræv, gildt å fare her og tale um dette arbeidet» (5). Reynolds engasjement toppet seg i 1926, da han ga ut den omfattende og prisbelønte boken «Grønland – Vestre bygdi», på Aschehoug Forlag.
I 1931, med utvidelse i 1932, okkuperer Norge Øst-Grønland, og gir området navnet Eirik Raudes land. Ingen ringere enn Helge Ingstad ble innsatt som sysselmann.

Striden mellom Norge og Danmark ble brakt inn for domstolen i Haag og fant sin avgjørelse der den 5. april 1933. Den knusende dommen i dansk favør satte en stopper for den norske debatten, med unntak av et par håndfulle stridsmenn. Grønlandssaken førte ikke til noe positivt resultat og er senere blitt betraktet som et sidesprang fra den utenrikspolitiske linje Norge ellers har fulgt. Noen av dem som førte an i kampen for norsk suverenitet på Grønland, endte senere i samarbeid med Nasjonal Samling. (6)I dette miljøet skulle aldri engasjementet om norsk isahavsimperalisme stilne, snarere tvert imot.
For Hans Reynolds ble dommen i Haag en stor skuffelse, på det territoriale plan. På det historiske og kulturelle plan derimot, var ikke Norgesveldet svekket i Reynolds univers. Men han får ikke lenger støtte i folket. Debatten om Norgesveldet stilner av denne våren, og et par måneder senere stilner også en av Grønlandssakens glødende folketalere. Hans Reynolds dør den 16. juni 1933, 56 år gammel.

Glemt i Porsgrunn

Hans Reynolds er nesten visket ut av historien. Hans navn finnes ikke i Norsk Litteraturhistorie. I avisa Vardens 125-års jubileumsbok er han ikke nevnt. Selv i det storslagne trebindsverket, «Porsgrunns historie», som ble komplettert så sent som i jubileumsåret 2007, er Reynolds bare nevnt ved noen få anledninger, og nærmest som bifigur og i bisetninger. Hvorfor så stille om en produktiv forfatter og debattant, med overtydelig porsgrunnssignatur? Skygger Grønlandssaken over Reynolds navn? Er ikke heimstaddikteren med utfartstrang et skattekammer for oss – bare 75 år etter hans død?
Det hører også med til Reynolds minne at han etter suksessen med sin Grønlandsbok, «Vestre Bygdi», gjorde ferdig et nytt omfattende Grønlandsmanus, denne gang «Austre Bygdi». (7) Dette manuset lykkes det ham ikke å få gitt ut. Ikke ville Aschehoug stå som forlag, ikke ville Grønlandsnemndi støtte prosjektet økonomisk – og ikke ville Reynolds selv fire på kravene. Manuset ble liggende, og har heller aldr blitt publisert i ettertid.
Portrettet (illustrasjon til denne artikkelen) av Hans Reynolds er signert Victor Hansen, som senere tok navnet Victor Fyndall. Signaturen er påført årstallet 1926, samme år som «Vestre Bygdi» ble gitt ut. Det er en høvding som portretteres; med dugelige never og innbitt konsentrasjon i blikket. Bak ham ser vi et kartutsnitt av Grønland, hengende på veggen. I maleriet ser vi også en samling kraftige bøker og et sjøfartsmaleri.
Sagaen om historieromantikeren og poeten Hans Reynolds kan med fordel taes opp år om annet. I alle fall ved hans 75 års-jubileum. Som en hyllest til hans tidlige poesi skal jeg presentere to dikt han skrev som ung syttenåring. Begge ble trykt i Varden i februar 1984 (8), men er ikke senere registrert i hans samlede diktproduksjon. Dette er kanskje ikke så sensasjonelt, all den tid Reynolds hadde en omfattende diktproduksjon, også utenom sine rene diktbøker. Men disse to diktene representerer hans tidlige periode, kanskje den aller tidligste. Riktignok er kjærlighetsdiktet signert med bare initialene «H. R.», men alt tyder på at det er den unge Hans Reynolds som er forfatteren av også kjærlighetsdiktet.

Skiløbervise
Nu gaar det strygende,
feiende, fygende
fremover Heien og Lierne ud.
Dagen er vakker
– snedækte Bakker.
Skoven staar klædt i skinnende Skrud
Bortunder Granerne,
fremover Fanerne
farer vi let paa de speilglatte Ski,
jubler og synger
muntre i Klynger.
Livet og Ungdommen eier jo vi.
Derfor vi ville
ei sidde stille,
sture i Stuen den solblanke Dag.
Skien paa Nakken,
opover Bakken –
nedover gaar det i susende Jag.

Kjærleik!
So lett og glad som fiveldi
um varme sumardag,
so lett og glad er jenta mi,
den eg hev faat idag.
So fin som blom um tidleg vaar,
naar den er sprotten ut,
so lett som fugl i lufti slaar,
so er mi gjente, gut!
Eit blik so kjærleiksfuldt ho eig,
at ein bli gripen reint, –
det var, so eg til marki seig,
eg gløymer det vist seint.
Ho la seg mjukt inntil mit bryst
og tala varme ord,
so eg til henne fekk ei lyst,
eg gløymer ‘kje paa jord.
Mit hjarta brenn af kjærleik varm
til denne fagre møy,
og lykkeleg i hennar arm
eg er, naar eg skal døy.
No truskabs-band me og hev knytt
for alltid her paa jord;
det høyrest no vel som lidt nytt,
men tru paa mine ord.


Fotnoter:
1. H. B. Bystrøm: Gatelangs i Porsgrunn, Skien 1993: 151
2. I. Blom, Kampen om Eirik Raudes Land, Gyldendal 1973: 82
3. Ibid.: 105
4. Ibid.: 126
5. Ibid.: 196
6. Ibid.: 11
7. E. Hirth: Norsk Aarbok, Bergen 1933: 84-91)
8. Varden, hhv 6. og 12. februar 1984