En gang i blant dukker det opp krav om at Ibsen må bli mer folkelig. Jeg er usikker på om det går an uten å ødelegge noe vesentlig ved ham.

Les Jørgen Haaves kulturkommentar Ibsen for folket

Ibsen for folket!

En gang i blant dukker det opp krav om at Ibsen må bli mer folkelig. Jeg er usikker på om det går an uten å ødelegge noe vesentlig ved ham.

Men først må vi finne ut hva som menes med ”folkelig,” er det Ibsen-grandiosa og ”Nå må vi skilles Johanne Engstrand”? En slik forflatning er det vel ingen som ønsker. Antakelig brukes ordet ”folkelig” heller som en kontrast til det man oppfatter som elitistisk og ekskluderende.
Dette er også litt merkelig, for bøkene er fremdeles til salgs – også i moderne språkdrakt. Ingen er
i utgangspunktet ekskludert fra Ibsen. Et bedre ord enn ”folkelig” er kanskje ”populær” (latin: populus = folk). Tatt i betraktning at
Ibsen er en tung tragedieforfatter fra 1800-tallet, erhan fremdeles utrolig populær verden over.Men verken i Kina eller India er absolutt alle interessert i europeisk dramatikk. Det er ikke såveldig rart at ikke alle i Skien er interessert i tragedier fra 1800-tallet heller.
Det er ikke elitistisk tilhørighet som definerer denne begeistringen for Ibsen, men interesser og livserfaringer, og opplevelsen av at Ibsens verk skaper en ressonans i bevisstheten. Det er ikkealle som blir berørt av Ibsen. Noen får mer ut av reality-serier på tv. Og igjen: dette ha
ndler ikkeom elitisme. Hvor intelligent man er, eller hvilket trinn på samfunnsstigen man står på, har ingenting med dette å gjøre. Tvert imot, som Frelsesarmeens Peer Gynt-produksjon (som kom på dvd isommer) viste, kan nettopp det psykisk ustabile, hangen til kriminalitet og rus, og den grunnleggende, dype fattigdom faktisk kvalifisere folk til å være en del av den Ibsen-interesserte”eliten.” Folk som lever i livets ekstreme yttergrenser, kan ha en erfaringsbakgrunn som gjør atde kan ”hente noe” i Ibsens skuespill.
Ibsens storhet ligger i verkene hans. Han antyder essensielle ting om våre følelser og våre liv. Han torpederer 2500 år gammel moral, og etterlyser en ny måte å tenke og føle på – uten å finne den. Samtidig gjenspeiler stykkene hans en utrolig intellektuell kapasitet. Drøye 100 år etter at dikteren fra Skien døde, finnes det en verdensomspennende fortolkningsindustri, hvor hundrevis av mennesker fra teatre og universiteter hver eneste dag forholder seg til tekstene hans, og forsøker å forstå hva han egentlig skulle frem til. Derfor er kravet om folkeliggjøring eller popularisering av Ibsen litt som å kreve at skisporten må klare seg uten snø eller at myggen må slutte å stikke. Ski på grus går dårlig, myggen har en blodtørstig snabel og Ibsen er en dramatiker fra 1800-tallet som skrev skuespill som er store fordi

de ikke er entydige!

Ibsen selv var ute etter en ”menneskeåndens revoltering.” Han skulle få oss nordmenn til å tenke stort. Han snakket om en aristokratisk radikalisme, og om adling av sinnene. Hvis han skal klippes ned til et folkelig lommeformat, er jeg redd vi kommer til å klippe bort det som gjør at Ibsen har en plass i verdenslitteraturen. Men hvis målet med folkeliggjøringen er å styrke lokalpatriotismen, Skiens-identiteten og
stoltheten over å komme fra Ibsens fødeby, tror jeg mye allerede er oppnådd. Alle i Skien vet at Ibsen er født her – helt uavhengig av om de liker dramatikk fra 1800-tallet eller om de foretrekker ”Ungkaren.” Og av engasjementet for Ibsen i Skien virker det som om alle – uansett smak og interesser – også er stolte av å bo i den geniale dikterens fødeby. Det er det grunn til å være!
Jørgen Haave, konservator og ibsenforsker ved Telemark Museum