//8. mai – Strømper til begjær og besvær

8. mai – Strømper til begjær og besvær

  • 8. mai frigjøringen
    Alle byens damer skulle ha nylonstrømper til 17. mai. Faksimile fra Varden

Pene nylonstrømper var ikke for hvem som helst i maidagene i 1945. At slike klesplagg skulle brukes av såkalte tyskertøser provoserte. Derfor ble strenge ordensvakter plassert utenfor undertøysbutikker i Skien.

I dag er det 76 år siden den tyske okkupasjonen var over i Norge og i mange andre land. Tyskland kapitulerte og overgangen til et demokratisk styrt Norge kunne begynne.

Den overgangen foregikk på ulikt vis mange steder. I Norge overtok hjemmestyrkene ledelsen av landet og menn fra Milorg kom ut av skogene og avvæpnet tyske soldater og holdt dem i brakkene sine. I Skien gikk dette relativt udramatisk for seg uten skuddvekslinger. Arrestasjoner av tyskere som var mistenkt for krigsforbrytelser ble umiddelbart satt i gang, og også arrestasjoner av NS-medlemmer og andre som var mistenkt for å samarbeide med okkupasjonsmakten på en utilbørlig måte. De som før var blitt møtt av sine medborgere med frykt og unnvikelse, ble nå ydmykende kjørt gjennom gatene i åpne lastebiler. Rollene og maktfordelingen snudde over natten.

Også kvinner som hadde innledet forhold til tyske soldater var i søkelyset. I noen tilfeller ble de anholdt, dels på mistanke om såkalt unasjonal adferd, men dels også begrunnet i behov for beskyttelse mot de som kunne tenktes å søke hevn. Det gjaldt også en del NS-medlemmer. Frykten for at frigjøringen skulle utløse aksjoner med selvtekt, hevn og utstrakt voldsutøvelse basert på sterke følelser og uklart rettsgrunnlag var stor.

Glede blandet med sinne

I Norge foregikk maktovertakelsen tross alt ganske ublodig og kontrollert og det var gleden og feiringen som stod i sentrum. Ingen angivere ble hengt i lyktestolpene, ingen tyskere tydde til væpnet terror eller ble angrepet, og tilfellene av vold mot og hårklipping av kvinner som ble stemplet som «tyskertøser», ble avgrenset til noen få enkelttilfeller.

Slike overgangsperioder etter krig og okkupasjon er alltid forbundet med risiko for at de tapende foretar seg desperate handlinger eller at de seirende benytter overgangen fra å være undertrykt og avmektig til å gi etter for impulser om brutal gjengjeldelse.

I Varden ble det utover sommeren skrevet om enkelte tilfeller av vold mot internerte norske fanger, begått av hjemmefrontfolk. Til forskjell fra de fem foregående årene ble slike tilfeller umiddelbart omtalt i offentligheten. Noen uttalte en viss forståelse for behovet for utagering fra menn som hadde levd i årevis i illegal virksomhet med høy risiko for eget liv. Andre, som prost Seip, holdt opp sivilisatoriske normer som universelle. Han mente samfunnet måtte opprettholde disse dersom vi ikke skulle falle ned på de tidligere undertrykkernes nivå. Forskjellen fra slike hendelser etter frigjøringen og den volden og torturen som foregikk under okkupasjonstiden var at hendelsene nå ble offentlig omtalt og muligheten for å reise sak innen en fungerende rettstat var til stede.

Kvinnenes strømpekø

Det var ikke bare arrestasjoner som preget mai-dagene. Befolkningen gjorde seg klare til å feire 17. mai i et fritt land, og kvinnene i Skien stilte seg i kø for å kjøpe strømper hos byens undertøysforretning Grosserer Dahl.

Her kunne Varden imidlertid 16. mai melde at ikke alle damene i køen var verdige kunder. Hjemmefronten hadde observert flere som ikke hadde noe der å gjøre. Underforstått; kvinner som hadde hatt eller var mistenkt for å ha hatt relasjoner til tyske soldater, trengte ikke anstrenge seg for å pynte seg til 17. mai. De var uansett ikke velkomne til å feire friheten sammen med andre nordmenn.

Se for deg gutta på skauen i delvis hjemmesydde uniformer rykke inn i byen for å sortere ut uverdige damer fra strømpekøen. Denne situasjonsbeskrivelsen åpner for mange refleksjoner om kvinners rolle i krig og konflikt, og hvor viktig det ble ansett å ha «nasjonal» kontroll over kvinners seksualitet i krig.

Det vites ikke hva slags strømper som ble tilbudt i butikken i Skien på denne tiden, men dette er en periode da nylonstrømpene var kjent og ettertraktet. Strømpene var et sterkt symbol på en heller glamorøs livsstil med opphav i amerikansk forbrukerkultur. At slike klesplagg, som det antakelig også var streng rasjonering på, skulle brukes av såkalte tyskertøser, provoserte åpenbart så mye at det ble ansett som legitimt å bruke ordensmakten for å regulere salget og skille mellom verdige og uverdige kunder.

Konsekvensene for de kvinnene som innledet forhold, enten bare for en kort stund, eller for et langt liv, ble ofte langt større enn å ikke få kjøpe strømper eller gå i 17. mai-tog, men det er en annen historie.

Jorunn Sem Fure
Direktør, Telemark Museum

8. mai frigjøringen
2021-05-08T07:52:22+00:00 8. mai 2021|Kategorier: Aktuelt|