Rominndelingen i denne låven var vanlig i Øst-Telemark på 1600-tallet. På hver side er det løer, en til høy og en til korn. Underlåven ble brukt til halm. På gavlsidene av låven er det dører som ble brukt når høy og korn skulle kastes inn.
Låven ble flyttet til Brekkeparken i 1956.
Siden låven ble flyttet fra Heddal til friluftsmuseet Brekkeparken har Telemark museum bare antatt at låven har vært fra ca 1600. Dateringen har kun vært basert på kulturhistoriske og håndverksfaglige vurderinger.
For å fastslå dette mer nøyaktig, ble det høsten 2023 hentet ut 12 prøver for naturvitenskapelig analyse ved dendrokronologisk datering. Dette er en metode der man sammenlikner årringene med referanser for å fastslå hvilket år tømmeret sluttet å vokse/treet ble felt.
Prøvene ble tatt av Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU. Det ble borret og tatt 12 prøver fra tømmeret. 9 av dem samstemte, 3 er noe eldre og 1 var ikke mulig å datere. Det er tatt utgangspunkt i de 9 samstemte prøvene for å fastslå hvor gammel låven er.
Av de 12 prøvene som ble tatt ut og analysert var majoriteten av stokkene felt vinteren 1585/1586. Så da ble trolig låven bygget påfølgende sommer.
Edvard Undall, bygningsantikvar i NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning besøkte oss i oktober 2023 og tok prøver fra tømmeret i Haugjordlåven.