Tveitenstua er et godt eksempel på en stue fra Øst-Telemark med framsval. Framsvalen er bygd over halve langveggen av huset. I andre etasje kommer man inn til begge rommene– langkammerset og oppstugo. Innerst i svalen nede, er kammaren (toalettet). Bygningen ble utvidet med en andreetasje på slutten av 1700-tallet. Stua i andre etasje var i tillegg til å være et gjesteværelse, huset stasrom.
Nede i første etasje er det tre vanlige rom, gang, kove og stue. Huset har svalgang både oppe og nede. Tverrsvalen langs den ene gavlveggen og framsvalen (også kalt langsval), langs en del av den ene langveggen er bygd sammen i hjørnet. Der er trappa opp til andre etasje og innerst i tverrsalen ligger utedoen, kammaren. Framsvalen avsluttes med en fint utformet grind.
Tveitenstua kom til Brekkeparken i 1910.
Bildene under viser reparasjon av en roteskade som ble oppdaget i taket på Tveitenstua på nyåret i 2025. Bjelker og en del av søylen ved inngangspartiet ble byttet ut.
I 2024 ble flere av vinduene på Tveitenstua tatt inn på verkstedet for en «makeover».
Om soldaten Lars Bjørnson Tveiten fra Tinnegrend
Etter en fortelling som Halvor Asbjørnsen skrev ned og gav ut i en samling av historier og segner fra distriktet i 1911.
Lars Bjørnson fra Tveiten skal ha blitt hyra til soldat i den 18 årige spanske arvefølgekrigen som starta i 1701. På den tiden lå Norge under Danmark, og det var vanlig at de sterkeste sønnene på gårdene ble utvalgt til soldattjeneste.
Lars måtte reise fra hjemmet sitt, der kona ble alene igjen med den lille gutten deres. Lars tenkte nok at han aldri kom tilbake til sine kjære igjen og overdro derfor gården til sønnen sin Bjørn.
Etter 18 lange år, kom det plutselig en dag en mann i loslitte soldatklær gående over Meheia. Da han kom ned til en liten dal, Tveitendalen, så han to store hester som gikk der og beitet. Han traff en mann som han spurte hvem hestene hørte til og fikk til svar at de var fra Tveiten. Da sa soldaten: «Jasså, det er nok mine hester da». Soldaten var ingen ringere enn Lars Bjørnson Tveiten, som hadde kjempet en 18-års krig, vært i fangenskap og nå klart å komme seg helt hjem til gården sin.
Hans egen sønn, Bjørn, drev gården sammen med moren. Vi kan vel tenke oss at det ble glede på Tveiten da Lars kom hjem. Men han hadde også opplevd mye vondt i krigsårene. Betaling hadde han ikke fått, alt han hadde med seg var den lurvete soldatuniformen.
Lars Bjørnson Tveiten ble gravlagd på Heddal kyrkjegard, uten minnestøtte eller gravstein.