/Bløffen om Ibsen kjøkken

Bløffen om Ibsen kjøkken

– Kjøkkenet har alltid vært litt rart, men ingen på museet har festet seg ved at patrisierfamilien Ibsen bare spiste graut.

Henrik Ibsen Museum er i gang med en ny restaurering av hovedhuset på Venstøp. Bakgrunnen for arbeidet er en minnepolitisk analyse av den forrige restaureringen av Henrik Ibsens barndomshjem, i perioden fra 1956 til 1958. Analysen tar utgangspunkt i den endringen som har skjedd i vår forståelse av familien Ibsens kulturbakgrunn de siste 20 årene.

Ibsen-biografen Ivo de Figueiredo skrev i 2006 om Ibsen som en familie fra småborgerskapet, som kjempet forgjeves mot den gamle elitens privilegier og derfor endte i bondestanden. I boken Familien Ibsen fra 2017 hevder Jørgen Haave tvert imot at familien Ibsen var en del av det gamle patrisiatet, og viser at historien om familien Ibsens undergang speiler fremveksten av Norge som en demokratisk rettsstat.

Rart kjøkken

Endringen av familien Ibsens kulturbakgrunn har mye å si for interiørene på Venstøp. Hjemmet til småbrukerne i Gjerpen var svært forskjellig fra avlsgårdene til dem som regnet seg som patrisiere. Dette er særlig synlig på kjøkkenet.

– Kjøkkenet har alltid vært litt rart, men ingen på museet har festet seg ved det oppsiktsvekkende i at patrisierfamilien Ibsen tilsynelatende bare spiste graut, skriver konservator Jørgen Haave i foredraget «Bløffen om Ibsens kjøkken». Foredraget er fra en av samlingene i starten av det museale Litteraturnettverkets forskningsprosjekt innen minnepolitikk.

Les: Foredrag om Ibsens kjøkken

Den endelige artikkelen fra dette arbeidet kom på trykk i 2018 i boken Forfattarens skriftstader, med Ottar Grepstad som redaktør. Denne artikkelen har også tittelen «Bløffen om Ibsens kjøkken», men har en helt annen konklusjon enn foredraget.

Les: Hele artikkelen «Bløffen om Ibsens kjøkken»

Hjernekraftpris

Telemark Museums konservator, Jørgen Haave, ble tildelt andre plass i «Forskerforbundets Hjernekraftpris 2017» for dette arbeidet. I juryens begrunnelse heter det blant annet at Haave «viser en prisverdig nysgjerrighet og stiller spørsmål ved vedtatte og aksepterte sannheter som utfordres når en tar turen tilbake til kildene. Ved utforskning av museumsgjenstander kan vi finne noe annet enn det vi forventer og bidraget viser på en eksemplarisk måte at museumsgjenstander ikke er så statiske som vi gjerne tror, men at de er dynamiske gjenstander som kan rokke ved vedtatte sannheter og frembringe ny kunnskap».