Brudekjolen her er gitt av Liv Berit Holtskog f. Solheim. Hun giftet seg 17.12.1960 i Skien kirke.
Av Alice Brandal Baklid
Det å finne den riktige brudekjolen er ingen enkel sak, det er mange momenter som en må ta hensyn til, noe de fleste bruder opp gjennom tidene har fått erfare.
Liv Berit valgte å kjøpe brudekjolen hos Molstad & Co i Oslo. Forretningen var mye benyttet av damer som ønsket eksklusive moteklær. Forretningen ble etablert i 1883 og modellavdelingen ble lagt ned i 1973. Liv Berits brudekjole er merket med modell «Sonja».
Brudekjolene følger ofte moteretningene i samtiden. Dette gjelder også for denne brudekjolen. Brudekjolemoten fra ca. 1950 til 1965 bar preg av ettersittende liv og skjørt med stor vidde. Videre kunne lengden på skjørtene være ankellange eller fotside. Brudekjolen til Liv Berit er tettsittende og skjørtet har folder foran og et slep bak. Underskjørtet er av syntetisk stivt stoff for å gi vidde til kjolen.
På denne tiden var det mange stoffkvaliteter som ble tatt i bruk. Svært mange syntetiske stoffer fikk sitt forfeste i klesindustrien og ble brukt i mange typer klesplagg.
Brudekjolen her har et silkelignende vevd satengstoff med fin glans. Glansen i stoffet blir forsterket ved at dekoren er stiliserte blomster utført i lissebroderier med vekselsvis bruk av blank og matt tråd for å få ekstra dybde i stoffet. Lissebroderi er ferdige bånd som er sydd på kjolen. Disse båndene kalles Point Lasse og kan sys på både med symaskin og for hånd. Denne kjolen har maskinsydd lissebroderier. Teknikken oppstod i Irland ca. 1850, og er i dag en av rødlistede teknikker til Norges Husflidslag.
Kjolen er videre dekorert med 14 stofftrukne knapper av samme tøy. Disse er plassert foran og har kun en dekorfunksjon siden kjolen kan åpnes bak med glidelås.
Brudesløret er også dekorert med lissebroderier. Stoffet er av syntetisk tyll og er hele 3 meter langt. Det er dobbelt fra hodet og ned til midjen. Muligens er dette brudesløret kjøpt i Paris. Det var fortsatt vanlig å bruke brudeslør på 1960-tallet, men skikken avtar på 1970-tallet og blir vanlig igjen på slutten av 1980. Dagens mote er mer mangfoldig, og det er opp til hver enkelt hvilken stil man ønsker.
Skikken med brudeslør kommer opprinnelig fra Orienten, og kom til Europa på 1600-tallet. I Norge ble det mer vanlig med brudeslør fra ca. 1850-tallet. Brudeslør var et jomfrusymbol. Opprinnelig ble brudeslørene laget av håndlagde kniplinger, men fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet ble det mulig å fremstille tyll maskinelt. Det var bobinettmaskinen som kom i 1808, og seinere kom den såkalt Leavers-maskinen som gjorde det mulig å fremstille tyll og blonder fram til ca. 1914.
All denne maskinelle utviklingen gjorde at tyll ble billigere å produsere. Dette førte til at det i Danmark på 1900-tallet oppstod en skikk hvor gjestene i bryllupsfesten rev av en bit av sløret. Forklaringen på dette var at bruden nå ikke hadde rett til å bære jomfruslør siden hun var gift. Skikken ble også praktisert i enkelte bymiljøer i Norge. Brudesløret til Liv Berit er like helt og fint så denne skikken ble nok ikke praktisert i Skien på 1960-tallet.
Brudesløret er festet til en metallring som er trukket med stoff og formet til en krans. Bladene i kransen er laget av metalltråder og deretter trukket med tyllstoffet. Kransen er pyntet med perler og kunstig myrt med og uten blomst.
Allerede i tradisjonene fra oldtiden ble det brukt blomsterkrans for å symbolisere renhet og jomfruelighet. Videre inn i middelalderen var kransen en del av overklassens klesdrakt som ble brukt av både kvinner og menn. Det er uvisst akkurat når skikken med å bruke blomsterkrans til bruder ble tatt i bruk, men blir beskrevet av Sigrid Undset i boka Kransen som skildrer tradisjoner og miljø i middelalder. På 1800- og 1900-tallet var planten myrt mye brukt i blomsterkransene. Å ha myrt i en brudekrans var et tegn på kjærlighet, og i antikken var myrt innviet til Afrodite som var kjærlighetens gudinne.
Det er interessant at det fortsatt er brukt myrt i Liv Berits krans og brudeslør fra 1960, selv om det er kunstig myrt så viser det at tradisjonene er videreført i denne brudekjolen.
Hvit brud
Den hvite brudekjolen kom mer på mote fra ca. 1790-tallet. Før den tid var det ofte ikke forskjell på brudekjole og selskapskjole. Brudekjolene var gjerne overdådige silkekjoler i forskjellige farger og ble brukt i overklassemiljøer. Med empiren kom det enklere hvite brudekjoler i bomullstøy. Hvitt var en motefarge, og forbildene til kvinnemoten var den greske og romerske antikken. Dette førte til enklere kjoler med høyt liv, utringet og med puffermer. Det ble også billigere å kjøpe masseprodusert bomullstøy fra Amerika enn silkestoff.
Som tidligere nevnt fulgte brudekjolene samtidens draktmoter. Dette resulterte i brudekjoler med bruk av for eksempel korsetter, krinoline og kø fram til slutten av 1800-tallet. Det var ikke alle som hadde råd til å kjøpe hvit brudekjole. Særlig på landsbygda var det flere på 1800-tallet og 1900-tallet som valgte sorte eller fargede kjoler. Grunnen til dette var at de kunne gjenbruke kjolen som penkjole eller til sorg. Videre var det blant bondebefolkningen brukt folkedrakt eller ekstra påkostede brudedrakter.
1960-tallet var preget av ungdomsopprør, kvinnefrigjøring og nye samlivsformer. Men tross skiftende syn på eldre tiders levesett så holdt den hvite brudekjolemoten stand. Dette viser også Liv Berits hvite brudekjole. Hun giftet seg i kirken, og der var det mer konservativ stil i motsetning til å gifte seg hos byfogden.
Også inn på 1970-tallet kom den nye ungdomsmoten til å prege brudeklærne. Minikjoler, buksedresser og drakter kom nå i bruk ved vielse hos byfogden. Det ble også mer vanlig med kulørte brudekjoler og brudeklær som passet brudens stil og personlighet. På 1980-tallet kom det igjen den romantiske brudekjolen i fokus med overdådige kapper og puffermer som i Lady Spencer og prins Charles bryllup. Brudemoten er fortsatt i endring og i dag har mange av dagens bruder hvite kjole med bare skuldre.
På Liv Berits brudebilde vises det er par sko. Disse skoene er spesiallaget til henne. Dette har sammenheng med at familien hennes var medeiere i Bakkens skofabrikk i Skien, og de ønsket å gi henne et par sko som var laget på skofabrikken deres.
Kilder
Kjellberg, Anne. Brudekjolen- Norske bryllupsmoter gjennom 400 år. Oslo 1991
Sinding, Karin. Dronning for en dag. Brudekjoler fra de siste 250 år. 16.04-25.09.2011. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Trondheim, 2011
Digitale kilder:
Bakkens skofabrikk – lokalhistoriewiki.no
Molstad & Co. A/S – Oslo Byleksikon
Primus: TGM-BM.1990:030 Brudekjole, Telemark Museum
Primus: TGM-BM.1990-031 Brudeslør, Telemark Museum
Muntlige kilder
Liv Berit Holtskog og Ragnar Magne Holtskog