Kulturarv

Fridtjof Nansen er viden kjent for sine polarekspedisjoner i 1893- 1896. I arkivet etter Finn Christian Knudsen hos Telemark Museum finner vi spor etter et besøk i Porsgrunn sommeren 1909.

Firfletting er et tekstilhåndverk som er rødlista. Det vil si at det er utrydningstruet, men heldigvis finnes det noen som tar ansvar.

Kristin Medalen satsar på bunadssying på heiltid, og brukar Telemark Museums magasin for å finne mønster og modellar.

En stridig prest kom på kant med så mange, at han måtte starte i posten i Porsgrunn i stedet. Det kan vi lese i brev i Reinertsens samling.

I 50 år har unike mynter fra 1600-tallet manglet i Telemark Museums myntsamling. I fjor dukket de opp hos en mynthandler i Oslo, og nå er de brakt hjem til museet!

26. august 1865 "fattet man beslutning om Fabrikation af Brus-Limonade" ifølge Lundetangen bryggeris protokoller. Elleve år etter kunne folk leske seg med limonade.

Hedvig Altenburg var så glad i mannen sin at hun broderte en lommebok til han...

Denne biedermeier-sofaen har tilhørt Nicolai Ibsen, Henrik Ibsens nest yngste lillebror. Sofaen er å se på Henrik Ibsen Museum på Venstøp, der har den stått helt siden museet åpnet i 1958. Sofaen omtales i konservator Halvor Landsverks artikkel «Ibsens Venstøp» i Telemark Mållags Årbok for Telemark fra 1958, altså det

Fjordlandskap eller motiv fra Dalen i Telemark? Det vi vet sikkert, er at maleriet er malt av selveste Henrik Ibsen.

Da Henrik Ibsen besøkte familien på Snipetorp sommeren 1845, malte han karikaturer av søsknene sine på en vegg i huset. Apekatten skulle forestille lillebroren Johan Ibsen.

 I den store hagen, syd for hovedhuset på Venstøp, var det på Ibsens tid kjeglebane og plass til skytekonkurranser. Sannsynligvis gjenspeilet også hagen sogneselskapets virksomhet innen eksperimentelt jordbruk. De fleste museer er vanligvis mest opptatt av gjenstander og bygninger. Men hagen som omkranser et fredet museumsbygg kan også kaste lys

Et alenmål i silkebånd, innrullet i et sylinderformet beinfutteral kan ha fortalt Henrik hvor lang han var.

Allerede fra 1500-tallet ble det bygd skip langs Langesundsfjorden, og arkivet etter Langesund Mekaniske Verksted forteller at næringen var viktig til ny tid.

Brukte man gevær, måtte kruttet holdes tørt. I Telemark Museums samling har vi to krutthorn som er spesielt fint dekorert.

Året er 1809. I Europa herjer Napoleonskrigene og Norge lider under blokade og uår. Folk sulter og dør i hopetall, men i Skien sitter ungjenta Gurine Carlsen og skriver på sin kokebok med de deiligste retter. Av Ellen Rodvang, Telemark Museum På forsiden av boken står det med nydelig skjønnskrift

En gang i folkevandringstiden ble en mann gravlagt i haug på gården Nordheim i Skien. Med seg i graven fikk han øks, sigd, kniv, amulett, hestetenner, dyrebein og ikke minst, et flott leirkar.

I 1803 investerte den fattige kviteseidingen Aanon Aslaksen i noe så råflott som et lommeur. Det ble oppstandelse i bygda!

I materialet etter samleren Vidar Reinertsen dukker det opp litt av hvert - et juridisk dokument fra Tunisia fra år 1617, skrevet på skinn for eksempel.

Det er ikke mye som slår nystekte varme munker med syltetøy til. Mmmm. I år har vi munker på menyen i kafeen vår i Brekkeparken. Munker blir stekt i et godt smurt munkejern eller munkepanne som kan settes rett på stekeplaten. De kan lages med både gjær, natron, bakepulver og

De fleste forklærne i Telemark Museums samling er sorte, men et skiller seg ut. Det er grønt og er laget av det såkalte fugletøyet.

Bare seks år etter at Norske Kvinners Nasjonalråd ble stiftet av Gina Krogh, ble  lokalforeningen Skien kvinneråd stiftet av Frk.Tørresen. I stiftelsespapirene står det at foreningen "har til formål at virke for forbindelse og samarbeide mellom Skiens kvindeforeninger", forteller Telemark Museums arkivar, Charlotte Andersen. Hun har nettopp ordnet ferdig arkivet

Da Henrik Ibsens svigerdatter døde, hadde hun bestemt at Henrik Ibsens hatt, jaktlue, frakk, briller, barbersaker, korkpenn, sko, paraply, lommeforklæ, sigarmunnstykke, portemoné og lommebok, skulle overlates til Ibsenforbundet i Skien. Lokalhistoriker, lektor og Ibsen-forsker Einar Østvedt hadde ønsket seg denne gaven, og fikk den overrakt av Bergljot og Sigurds sønn,

Denne tusjtegningen ble tatt inn i museets samlinger i 1893, den ble gitt til museet av Johan Koren Christie som i 1891 initierte opprettelsen av Skiens Museum. Samlingene fra Skiens Museum er nå en del av Telemark Museums samlinger. Oppklaring av en forvirrende lapp Ved inntaket ble det registrert at