9.april 1940 er spikret fast i norsk kollektivt minne.
Jorunn Sem Fure
Selv for oss som er født lenge etterpå er denne datoen en del av vår kollektive minnestruktur. Den dagen ulte luftvernsirenene over hele Sør-Norge og krigsskip var på vei inn i flere norske havner. Fornebu ble landingsplass for infanteritropper som bare timer etter marsjerte nedover Karl Johans gate. Den dagen visste ingen hva dette innebar eller hvor lenge det ville vare. Fasiten kom fem år senere, da den neste datoen, 8. mai for alltid er blitt stående som sluttdatoen på krig og okkupasjon for Norges del.
Det var den dagen krigen kom til Norge, men det var ikke den dagen annen verdenskrig startet. Det var 1. september 1939, da Tyskland krysset den polske grensen ved Gleiwitz. Tyskland invaderte Polen etter en serie hendelser som tyskerne selv hadde iscenesatt ved å kle opp fanger i polske uniformer og simulere et angrep på en tysk radiosender. Det massive angrepet på Polen som fulgte ble rettferdiggjort ved å vise til angivelig polsk aggresjon overfor tysk befolkning innenfor Polens grenser. Lyder kjent?
24. februar 2022 er nå blitt det ukrainske folkets 9. april. Tidlig på morgen gikk luftvernsirene i byene, krysserraketter og helikoptre angrep fra luften og bakkestyrker krysset grensene på flere steder.
Russlands angrep på Ukraina blir også begrunnet med å skulle bekjempe angivelig ukrainsk aggresjon og overgrep mot russere. For å slenge på en ekstra historisk tyngde til løgnene kaller Putin Ukrainas styresmakter for nazister som Russland, nå som for 70 år siden, må nedkjempe.
Ja, det fantes ukrainske medhjelpere til det nazistiske folkemordet på jøder. Massakren i Lviv (Lemberg) 1941 er godt dokumentert. Der deltok både tyske Einsatz-Grupper, ukrainsk milits og ukrainske sivile innbyggere. Jødiske kvinner og barn ble slått til blods, revet klærne av og jaget nedover gatene av menn og unge gutter med klubber. Senere ble de skutt rett ned i massegraver. Over 3000 mennesker ble drept i dagene mellom 30. juni og 2. juli 1941 i Lviv og senere ble byen tømt for sin øvrige jødiske befolkning som forsvant i dødsleirene.
Det er mulig disse hendelsene fortsatt har en resonans i Russland, men Ukraina ledes av en jødisk president, hvis familie selv var ofre for massakrene. Det er like absurd å invadere Ukraina for å bekjempe nazister som det ville vært å invadere Norge i dag for å bekjempe Nasjonal Samling.
Ja, både Ukraina og mange andre land i øst og Vest-Europa, Norge også, har nynazistiske bevegelser. Men det fremstår ikke som noen nødvendighet noen steder å bekjempe dem med å invadere og bombe i stykker et helt land. Putins forsøk på historisk legitimering av russisk voldsbruk er intet annet enn kynisk, manipulerende og falsk.
Håpet er at Ukraina også får sitt 8. mai, men hvor langt fremme den dagen er og hvor mye lidelse som det ukrainske folket fortsatt må gjennom vet ingen.