Sofaen omtales i konservator Halvor Landsverks artikkel «Ibsens Venstøp» i Telemark Mållags Årbok for Telemark fra 1958, altså det samme året som museet åpnet. Landsverk skriver på side 30 at «Sofaen er eit slektsmøbel som frå faren gjekk i arv til Nicolai Ibsen. Han dreiv ei lita forretning og måtte i si tid ut med denne sofaen til Hans Houen som vederlag for varegjeld.»

Nicolai Ibsen (1834-1888) var den nest yngste lillebroren til Henrik Ibsen. Han arbeidet i flere år på kontoret i farens meglerforretning og etablerte etter hvert sin egen manufakturhandel i familiehjemmet på Snipetorp. I 1863 begjærte han seg konkurs, og emigrerte til Amerika i skam. Etter noen år i Chicago, fikk han arbeid hos en stor farmer i Wisconsin som sauegjeter. Han sparte opp noe penger, og satset for å etablere sin egen sauefarm. Prosjektet mislyktes og Nicolai Ibsen måtte derfor livnære seg som frilans sauegjeter for norske emigrantbønder i Iowa frem til han døde 54 år gammel i 1888. Han ble gravlagt i Estherville, Iowa.

Landsverks fortelling om sofaens proveniens tyder på at Knud Ibsen gjorde opp sønnens gjeld til Hans Houen. Det fantes to med dette navnet i Skien på den aktuelle tiden, altså rundt 1866-1870. Den ene var skipsreder, som blant annet eide en båt sammen med Henrik Ibsens onkel, Christopher Blom Paus. Den andre var skipsrederens nevø, sønn i familien Hoen på Snipetorp.

Kjøpmann Anders Larsen Houen var en nær venn av Knud Ibsen gjennom mange år. Familien Houen bodde bare noen få hus videre oppover bakken på Snipetorp, og Knud Ibsen besøkte ham ofte. Fra rundt 1866 flyttet Knud Ibsen inn på hybel hos familien Houen. Sønnen i huset, den senere kontorsjef Hans Houen, som kanskje har eid denne sofaen, likte å høre på når Knud Ibsen fortalte morsomme historier og han skrev heldigvis ned noen av dem.

Du kan lese mer om Nicolai Ibsen i boken Familien Ibsen av Jørgen Haave ved Telemark Museum. Boken ble gitt ut på Museumsforlaget i 2017 og forteller om Nicolai Ibsens triste skjebne blant annet på sidene 183-185, 217-221, 241-243. Knud Ibsens kamerat, Anders Larsen Houen, er omtalt på sidene 149, 184-185 og 190. Rederiet Paus & Houen er omtalt på side 194.

Hans Houens memoarer har dessverre forlengst gått tapt fra det kommunale arkivet i Skien, men historiene er i hvert fall delvis gjengitt i Johan Andreas Schneiders bok Fra det gamle Skien på sidene 247-249. Oskar Mosfjelds avhandling Henrik Ibsen og Skien refererer også til Houens memoarer blant annet på sidene 22-26, 56, 63, 65 og 73.

Sofaen kom inn til museet i 1958 fra disponent Sverre Sondbø.

Se registreringen i Digitalt Museum