Etterlysningen ble sikkert sendt ut over hele landet. Den er datert den 20. september 1839. Det er Ole Pedersen Høiland som natten mellom den 16. og 17. september har «fundet Anledning til at undvige af Agershuus Fæstnings Slaveri». Det utloves en belønning på 300 Speciedaler fra statskassen til den som pågriper og leverer ham til nærmeste øvrighet eller arrest. Det var mye penger, nærmere 100 000 kroner i dagens valuta. Så var han også en uforbederlig mestertyv. Han hadde for eksempel ranet Norges Bank for mer enn 64 000 speciedaler – rundt 20 millioner i dag, som han fikk med seg i en sekk.

Livsslaven Ole

Ole Høiland var «Livsslave» og dømt til straffarbeid på Akershus festning, som den gang het Slaveriet. Han hadde fått livstidsdom for tyveri, ja for gjentatte, særdeles mange tyverier. I tillegg hadde han også flere ganger blitt dømt til offentlig pisking, såkalt kakstrykning. På Akershus var steinhugging et vanlig og tungt straffarbeid. I etterlysningen står det at han var steinhugger og dreier av profesjon, så det var nok det arbeidet han ble satt til der.

Rømlingen

Han var dessuten berømt for alle sine rømninger. Da han rømte fra Akershus festning var han iført «Slaveklæder» og belagt med svære Jern om begge Been», står det her. Store, tykke, stramme fotlenker må ha gnagd og vært svært smertefullt å gå med. Ikke rart han ville rømme. Et nøye signalement følger. Han var 41 – og et halvt – år, 68 tommer, dvs ca 177 cm høy, lang rett nese, lysebrunt kortklippet hår, blå øyne og han hadde flere arr ulike steder som spesifiseres nærmere her. Det finnes ikke noe fotografi av Ole Høiland, så en slik kilde bidrar til å danne oss et bilde av hans utseende.
Rømningen var spektakulær og egner seg godt for en filmversjon. Denne versjonen er fra wikipedia: Han hadde klart å smugle redskaper til cellen slik at han kunne sage seg igjennom gulvet og grave seg gjennom den mer enn to meter tykke grunnmuren av stein. Alt arbeid måtte gjøres om natten, og uten klær slik at ikke skittent tøy skulle avsløre ham. Arbeidet tok hele sommeren. Etter å ha kommet seg gjennom grunnmuren på Kronprinsens kruttårn og ut i fangegården, klarte han å komme seg opp på festningsmuren. Der prøvde han å klatre ned, men mistet taket og falt 10 meter.

Etterlyst

Tre dager etter ble etterlysningen av ham trykt og sendt ut med posten. Var det noen grunn til å tro at han ville rømme til Grenland eller Telemark? Han var født i Bjelland i Christiansands Stift og hadde vestlandsk uttale, som det står her i signalementet. Det høres kanskje rart ut, men på den tiden ble Agderfylkene faktisk regnet som en del av Vestlandet. Ole hadde reist og stjålet i nesten hele Sør- Norge, i Stavanger og Bergen, Arendal, Drammen, Kongsberg og i Christiania. Også i Skien, Porsgrunn, Brevik. Kragerø og Bamble hadde han vært. For det meste til fots. Hvor han dukket opp neste gang var rett og slett ikke godt å vite. I tre år var han på rømmen før han ble tatt igjen. Det var i Drammenstraktene. Den 20. desember 1848 hengte han seg på cella på Akershus.

Stjal fra husmann i Gjerpen

Ole var mest kjent for å stjele fra de rike, det gir som kjent best avkastning. Men vi ser han gjorde unntak her i distriktet, der han brøt seg inn gjennom taket og stjal klærne til en fattig husmann.
Harald Meltzer (1814-64) var politimann og skrev en serie notiser om mestertyven, her er han sammen med et par rømlinger fra Slaveriet på Akershus: «fra Kongsberg tog Ole Høiland, Gustav Steen og Kittel Torkildsen henover til Thelemarken, hvor de nogle Dage efter gjorde Indbrud gjennem Taget paa en Stolpebod paa Svarvepladsen under Gaarden Mo i Gjerpen Sogn og frastjal en fattig Husmand endel Gangklæder». Det var i 1831. Det var flere husmannsplasser under Mo. På Svarverplassen bodde skogsarbeider og husmann Engebreth Lucassen (1770-1848) med familien sin, og det var han som ble bestjålet.

Sølvspennene kom tilbake

Det finnes også et bevart brev til Aggershuus Fæstnings Commandantskab fra Nedre Tellemarkens og Bambles Fogedcontoir, som belyser tyveriet. Det var stjålet flere par støvler og sko, «samt nogle Gangklæder bestaaende i Trøjer og Beenklæder». De regner ikke med å få dem igjen. Men i et par av skoene befant det seg noen temmelig store sølvspenner som det «dog var mueligt endnu kunde være i Behold eller, som de nu Paagrebne kunde give Forklaring om, hvor de vare blefne av…». Av alt det som var stjålet var det sølvspennene de «gamle bestiaalne Folk» beklaget mest. Derfor ber de om hjelp til å få dem tilbake. Brevet er datert Skien den 30. november 1831. Og allerede 14 dager etterpå blir sølvspennene returnert til fogden i Skien fra Akershus festning. Det ser vi av en påskrift på brevet: «Spænderne sendte Fogd..12.12.31». Så ordnet det seg heldigvis for husmannen Engebreth i Gjerpen.

Skrev skillingsvise om seg selv

Ole Høiland fikk god tid til å tenke over livet sitt mens han satt fengslet. Her er de første tre vers av en lang skillingsvise Ole Høiland skrev om seg selv:

I fengselets mørke gjemme har man meg nu innsatt,
og jeg vil nu i stemme en sang i en tause natt.
Den tidsfordriv kan være for meg i ensomhet
og andre kan den lære hva meg er hendet vel.

Min første ungdomsdage hendte i lyst og fryd,
men akk de svandt så sakte, jeg glemte Gud og dyd,
alt tidligen jeg ilte på lastens bane ut
lettsindig jeg kun smilte til dyden og dens brud.

Jeg femten år var bleven så jeg min tjeneste tok,
men ei det så var skreven i skjebnens store bok,
at jeg meg ærlig skulle erhverve meg mitt brød
de tre år vare fulle hin tjeneste jeg forskjød.

Ellen Rodvang, avdelingsleder Samlingsforvaltningen, Telemark Museum

Kilder:
Håndskriftsamlingen Telemark Museum, dok 2665
Harald Meltzer: «Ole Pedersen Høilands Liv og Levnet»
Wikipedia: Ole Høiland, Ole Høilands levnetsløp (skillingsvise)
Brev til Akershus festnings kommandantskap fra Nedre Telemark og Bambles fogderikontor. Datert 30. november 1831. Avskrift. Ukjent hvor originalen befinner seg.
gamlegjerpen.no/Bygdebok/Mo/Svarverplass.htm