Som fotoarkivar kommer man stadig over historier knyttet til det fotografisk kildematerialet. Historier som kan innebære alt fra sorg til glade minner, eller morsomme ord notert i minnealbum og bak på fotografier. Fotosamlingen etter fotograf Knut Aslaksen Berdal (1828-1895) er slik sett en spennende samling.
De rundt 150 år gamle fotografiene er skapt av fotografen som antakelig er Telemarks første stedfaste fotograf. Knut A. Berdal, går i lære hos fotograf Hans Holtermann Abel i Christiania, og returnerer til Vest-Telemark og fotograferer på slutten av 1860-tallet.
Det som i dag finnes igjen av samlingen, inneholder både negativt og positivt fotomateriale. Fotografen virket i sin tid med en moderne fotografisk prosess «collodion våtplate», parallelt med at de alt etablerte og tidlige fotografiske formatene daguerreotypi og ambrotypiet fortsatt var i bruk.
De mange portretter skildrer i stor grad bygdefolk i Vest-Telemark, men byfolk fra sentrale steder i fylket lar seg også fotografere av Berdal.
Fotografen het opprinnelig Knut Aslaksen, men tar i voksen alder navnet Berdal, etter sin mor. Han styrer sin virksomhet med begrenset tilgang på midler, og bygger sitt provisoriske fotoatelier, utendørs, trolig ved siden av sitt hjem. Den noe provisoriske utrustningen, kan skimtes i enkelte av negativene, dette ble beskjært bort før kunden fikk sitt fotografi.
Enkelte historier er å finne skrevet bak på utvalgte positiver tilknyttet samlingen. De er kanskje skrevet av etterkommere eller den avfotograferte selv. En historie som både kan være til ettertanke, og til å dra på smilebåndene av, er den som står skrevet bakpå portrettet av Olav Torjusen Lundevall (1840-1900) og Åsne Sveinungsdatter fra Groven (1846- ??): «Åsne ville lenge ikke ha Olav, men han bøy seg frem gang på gang. Til slutt gav hun seg. Hun angra senere på det. Da Olav skulle hente brura var døra gått i vranglås, og Åsne måtte tas ut stuevinduet. Dette var et dårlig tegn»
Historien om fotograf Berdal, er ikke utstrakt dokumentert, og mye av den fotografiske originalmaterialet er dessverre gått tapt. Jamfør folketellingene, viser historien om den dyktige fotografen, også en ulykkelig slutt. Han står oppført i «Ministeralbok for Vinje prestegjeld, Nesland sogn 1887-1925, som «Fotograf, fattiglem og ugift» når han i 1895, dør av «hjerteslag».
Cecilie Authen, fotoarkivar