Bare seks år etter at Norske Kvinners Nasjonalråd ble stiftet av Gina Krogh, ble lokalforeningen Skien kvinneråd stiftet av Frk.Tørresen.
I stiftelsespapirene står det at foreningen «har til formål at virke for forbindelse og samarbeide mellom Skiens kvindeforeninger», forteller Telemark Museums arkivar, Charlotte Andersen. Hun har nettopp ordnet ferdig arkivet etter kvinneforeningen som ble stiftet 7. juni 1910.
Skien kvinneråd ble stiftet som en underavdeling av Norske Kvinners Nasjonalråd som altså ble stiftet av den kjente kvinnesaksforkjemperen Gina Krogh i 1904. Norske Kvinners Nasjonalråd var en paraplyorganisasjon for kvinneforeninger over hele landet. Dermed fikk man samlet et stort nettverk med ulike tilnærminger til kvinnesaken. NKN var igjen en del av det internasjonale kvinnerådet: «The International Council of Women».
Skien kvinneråd var bestående av lokale foreninger som ble ledet av kvinner, eller som hadde kvinner i ledelsen.
– Medlemmer var ulike kvinneforeninger, ikke enkeltmedlemmer. Foreningene var blant annet kvinner fra sanitetsforeningen, politiske kvinneforeninger, det hvite bånd, sykepleierforbundet, Røde kors damegruppe, St. Georgs Gilde og Skien lærerinnelag. De ulike foreningene kunne ha ulike syn på ting, men stod sammen i arbeidet for kvinners rettigheter, sier arkivaren.
Kvinnerådet jobbet blant annet for kvinners rettigheter, husmorskole til Telemark, arrangerte foredrag og drev humanitært arbeid.
Skien kvinneråd ble nedlagt på årsmøte i foreningen 31. oktober 1988. Vedtaket om nedleggelse var enstemmig, og bakgrunnen var uenighet i forslag til ny struktur i Norske Kvinners Nasjonalråd. NKN sentralt ble vedtatt oppløst på landsmøtet 1989.
Arkivstørrelse måles i hyllemeter, og dette er på 2,5 meter.
– Dette er ikke store arkivet. Rådet ble stiftet i 1910, men vi har ikke arkivmateriale før 1932, forteller museets arkivar.
– Det eksisterte slike råd over hele landet, det var ett i Porsgrunn også.
Foreningen nasjonalt arbeidet i sin begynnelse sterkt for innføring av stemmerett for kvinner, som kom på plass i 1913. Senere kampsaker var rett til utdanning, rettferdig skattepolitikk, kvinner i forsvaret og kvinnerettet bistand og kvinnerepresentasjon i politikken.
– Landsmøtene i NKN ble avholdt hvert annet år, og hadde representanter fra hele landet. Disse møtene ble en viktig for diskusjon om kvinnekampen, og ble kalt «Kvinnenes storting», forteller Andersen.