De fleste forklærne i Telemark Museums samling er sorte, men et skiller seg ut. Det er grønt og er laget av det såkalte fugletøyet.
I magasinet til Telemark Museum finnes det mange forklær til folkedraktene i Telemark, men de fleste av dem er sorte, gjerne dekorert med bånd eller broderte border.
– Dette grønne, gilde forkleet er antageligvis brukt og sydd i Heddal. Navnet, fugletøyet, er trolig gitt på grunn av motivet. Det er fugler som speiler hverandre. Tøyet er av ull, og det er damaskvevet på lerretsbunn, forteller tekstilkonservator Alice Brandal Baklid.
Telemark Museum har også et svart forkle av fugletøy. Videre finnes det samme type tøy i andre folkedraktdeler som vester og luer i andre kulturhistoriske museer i Norge.
– Fargene varierer også. Det forekommer i blått, rødt, brunt, grønt og svart, forteller hun.
De siste årene har det vært økende interesse for historiske stoffer i Norge på grunn av stor etterspørsel etter bunader. Tekstilforskere spør ofte hvor fugletøyet ble produsert.
– Det vanlige var å tilvirke det meste av tekstiler selv på gårdene. Dette viser i noen tilfeller registreringsprotokollene hvor det er for eksempel er opplyst at en skjorte er laget av «heimelin», sier tekstilkonservatoren. Fra slutten av 1700-tallet og til midten av 1800-tallet ble bønder oppfordret av Det Kongelige Videnskabers Selskap til å dyrke lin og hamp. Dette var for å fremme den lokale produksjonen og for å minske importen av utenlandske tekstiler som ble ansett som luksusvarer. (Braut,2013,s.103).
Av draktmaterialet ved Telemark Museum, ser vi at det likevel ble importert silketørklær og finere forkletøy. Flere av bøndene brukte en blanding av hjemmeproduserte og importerte tekstiler til folkedraktene.
– Som kjent var England tidlig ute med tekstilindustri. Her var det særlig byene Norwich og Yorkshire som medvirket til at befolkningen i Norge fikk tilgang finere ullkvaliteter til folkedraktene i andre halvdel av 1700-tallet, sier Brandal Baklid.
Bjørn Sverre Hol Haugen har publisert en artikkel i en utstillingskatalog fra Lillehammer Kunstmuseum og Maihaugen hvor han skriver at han har funnet tekstilprøver av fugler som speiler hverandre i en prøvebok fra Halifax i Yorkshire.
Forkleet fra Heddal kan dermed antas å være sydd av importert tøy fra England.
– Vi vet dessverre ikke hvem som har brukt forkleet. Men trolig må ha vært velsituerte personer som hadde ressurser til å kjøpe importert tøy, samt å dekorere forkleeet med silkeapplikasjoner, glassperler og sølvkniplinger. Antageligvis er det sydd i første del av 1800-tallet, og det tilhører rødtrøyekleda. Kanskje kan det være et brudeforkle, forteller tekstilkonservatoren.
I Johannes Flintoes gouach «Brudefølge ved Heddal stavkirke» fra 1828 vises en brud i grønt forkle med omtrent samme dekor. Det skulle være fin dekor på brudeforkle. Dette skriver Aagot Noss i boka «Draktskikk i Aust-Telemark» der hun viser til Liv Bratterud som beskriver brudeklær i årene 1830-40. «Istadenfor det serskilde kvite brureforkleet, brukas eit mørkt, svart eller grønt forkle, då sjølvsagt med serleg fin pryding. Dette forkleet brukas seinare til rettigt fint»
– Det har vært stor interesse blant bunadsprodusenter i mange år, for å bruke dette historiske fugletøyet til bunader i dag. De som antageligvis var de første til å få satt produksjonen i Norge på 1970- tallet var Elverum Husflidslag ved Ragnhild Fossum, sier museets konservator.
– Videre var det Mandal Veveri, og fra 2016 var det Gudbrandsdalens Uldvarefabrik som overtok produksjonen av fugletøyet. Tøyet veves i dag i flere farger, og selges i flere Husflidsbutikker i Norge. Dette er til glede for mange bunadsinteresserte som kopier folkedrakter. Det er fint at det er mulig å få tak i fugletøy som var importvare til Norge for omtrent 250 år siden, konstaterer hun.
Kilder
Braut, Else. Tekstil som økonomisk ressurs i det før-industrielle samfunnet, Tusen tråder en historiefortelling i tekstil Lillehammer Kunstmuseum og Maihaugen, Maihugen, 2013
Haugen, Bjørn Sverre Hol. Engelske kamgarnkvaliteter i Gudbrandsdølens klær på 1700-tallet, Tusen tråder en historiefortelling i tekstil Lillehammer Kunstmuseum og Maihaugen, Maihaugen, 2013
Noss, Aagot. Draktskikk i Aust-Telemark mangfald og endring. Oslo, 2010