Av Ellen Rodvang

Inni er det en inskripsjon skrevet med pen skjønnskrift: Denne Bog tilhører mig, Laers Svendsen paa Søndre Breche den 4. Martius 1803. Med et par små kruseduller til pynt etterpå.

Litt detektivarbeid i digitale personkilder gjør at jeg kan fortelle litt om bokens eier: Laers var en farløs, fattig gutt på 12 år i 1803 da han fikk salmeboka. Faren Svend døde to år tidligere, på nyåret 1801, rett etter julefeiringa. Laers bodde derfor alene sammen med moren sin, som het Gjertrud Gundersdatter. Foreldrene hadde giftet seg tredje juledag i 1789 i Skien. De hadde begge vært gift tidligere og opplevd å miste sine. Når far Svend dør i 1801 er han rundt 65 år og mor Gjertrud er 50. I folketellinga dette året står hun bare oppført som «Enke-Kone» og under yrke er det notert «Uden Jordbrug». Det kan være fordi hun fortsatt satt på en husmannsplass uten jord under Søndre Brekke. Den gang bodde det 166 sjeler på gården, og 57 av dem var barn under 14 år.

I 1815 har Laers blitt 24 år og bor fortsatt på Søndre Brekke. Han skal gifte seg og velger samme dato som foreldrene: tredje juledag får han sin Anne. De blir viet i Gjerpen kirke. Anne Jakobsdatter er 23 år. Hun er oppvokst på Bratsbergkleiva og er datter av Karen Clausdatter og Jacob Isaachsen, en fattig dagarbeider. Som dagarbeider hadde du ikke fast arbeid, men måtte skaffe deg arbeid fra dag til dag eller forhåpentlig for en litt lenger periode når det var bruk for deg.

Moren gifter seg ikke igjen, men hun får oppleve å bli en gammel dame. Hun dør i 1827 på Bratsbergkleiva.

Og der forsvinner den lille familien ute av syne. Laers og Anne finner jeg ikke igjen i folketellingene eller kirkebøkene, verken som foreldre til døpte barn, døde barn eller ved sin egen død. En enke Anne Jakobsdatter gifter seg på nytt i 1826 i Gjerpen. Alderen kan stemme, hun er 33 år. Kanskje er det henne?

Tilbake til den lille fine salmeboka som Laers antakelig fikk ny. Den var nokså nylig utgitt i hvert fall. Boka er trykt og utgitt på Det Kongelige Waisenhusets forlag i København etter kongelig «allernaadigst Befaling», som det står. Fram til 1814 var alle våre salmebøker felles med Danmark. Den aller første danske salmeboka ble utgitt i 1528 og den inneholdt først og fremst Martin Luthers egne salmer oversatt fra tysk. Det finnes mange salmebøker i norske museer. Det er nok både fordi salmebok var en av få viktige bøker å ha for hånden i norske hjem. Den skulle være med i kirken om søndagen og det ble også sunget mye salmer hjemme. Og fordi gamle salmebøker har gått i arv og blitt spart på i familier i generasjoner som minner etter avdøde slektninger. Helt til de en dag enten blir kastet ellet kommer på museum. Denne ble gitt til Telemark museum i 1971.

I mars 1803 hadde 12 år gamle Laers fått sin – mest sannsynlig – aller første bok i hende. Kanskje ble det også hans eneste bok. Boka kan du se på her: Bok – Telemark Museum / DigitaltMuseum

Har du en gammel salmebok som har gått i arv i familien?

Kilder:

TGM-BM.1971:019
Folketellingen 1801, Digitalarkivet

Ministerialbok for Gjerpen Prestegjeld 1796-1814, Digitalarkivet

Ministerialbok for Gjerpen Prestegjeld 1814-23, Digitalarkivet

Ministerialbok for Gjerpen Prestegjeld 1823-1829, Digitalarkivet

Vielser i Skien 1756-1791 (gamlegjerpen.no)
Gjerpen Døpte barn 1746-1795 (gamlegjerpen.no)
salmebok – Store norske leksikon (snl.no)
Bøker i Norge i gamle dager – Arkivverket