Av Magnus Oseberg, student ved USN i internship ved Telemark Museum

I 2025 har Norge et 200-års jubileum for starten på den største norske utvandringen som landet noensinne har opplevd. I perioden 1825-1920 reiste hele 800 000 nordmenn fra Norge i søken etter “Life, Liberty and the pursuit of happiness” i USA. Norge, som hadde en enorm befolkningsvekst i denne perioden, klarte ikke å møte det økende presset med å tilby arbeid til den voksende befolkningen. I USA derimot kom “The Homestead act” i 1862 som ga alle som var villige til å kultivere jord, et landområde tilsvarende 160 acre. Gratis land, økonomiske muligheter og religionsfrihet var sterke lokkemidler for nordmenn. En del av de som søkte lykken i USA skrev brev tilbake til sine familier og venner og det er disse brevene vi kaller for “amerikabrev”.

Telemark Museum har en samling med amerikabrev som de nå er i gang med å katalogisere, transkribere og digitalisere slik at publikum lettere kan få tilgang til og oppleve innholdet i disse brevene. En av disse brev samlingene som museet innehar, er fra den utflyttede telemarkingen Halvor A. Nelson, hvor museet har 36 brev sendt tilbake til hans familie i Norge, der han beskriver sine strabasiøse opplevelser i et nytt land. Disse 36 brevene er skrevet mellom 1882 og 1893. Det er under den andre store bølgen med utflytting fra Norge. I brevene kan man lese om hvordan Halvor flytter rundt i landet på jakt etter arbeid.

(Noen av byene Halvor reiste til i søken etter arbeid på 1880-tallet)

Gjennom brevene kan vi følge reiseruten hans i søken etter arbeid og en bedre fremtid. Første brevet befinner han seg i Brookville, St Croix, et sted som i dag er forlatt og ikke lenger eksisterer. Vi vet at han jobbet noen år i Hendrum, Minnesota, en by der det ved siste folketelling i 2010 bare bodde 307 mennesker. Men det som kanskje er det mest interessante ved Hendrum var at den hadde en stor andel skandinaver i bosetningen og at selve byen fikk navnet sitt etter fødestedet (Hindrumgaard) til en av byens opprinnelige borgere, en nordmann med navnet Johannes Hagen. Videre kan vi lese at Halvor i 1887 kjøper landområde i Ogallah, Kansas, et område han beskriver selv som “utmerket vakkert” (HD 2938, 1.8) for 200 dollar, men som han akter å selge igjen med en gang da regnfallet gjør at området ikke er egnet for jordbruk, men mere for kvegdrift som han ikke har noen interesse av. I Kansas City opplever han masseledighet i tusenvis og stor fattigdom, noe som får testet hans personlige tro. Han skriver også om den “berømte” omreisende predikanten Sam Jones (HD 2938, 1.1) som han fikk oppleve i Kansas City og de fantastiske bygningene som var der. Men når det kommer til skjønnheten for Halvor, så var det ingen by som han satte så stor pris på som Denver city; en stor og rik by ved foten av Rocky Mountains, med store sletter, fjelltopper med snø og god varme om sommeren. “Fjäldmassen i vest frembyder et udmärket smukt skue, herfra, med de höiste toppe bedekket med sne året rundt meden her nede på fladmarken hersker en stärk varme om sommeren” (HD 2938, 2.2) er Halvors egen beskrivelse av Denver i 1887.

Etter 10 år på kryss og tvers av USA har omsider Halvor fått samlet nok penger til å endelig dra tilbake til Norge for å besøker venner og familie ved juletider 1891 (HD 2938, 3.6-3.7).

(Brev fra Bremerhaven og Gøteborg da Halvor er på vei til Skien etter over 10 år i USA)

Ved å lese brevene til Halvor så får vi et førstehånds og ufiltrert innblikk i hvordan det var å være migrant og søke etter lykken i et fremmed land og kultur, langt vekke fra familie, venner og alt man kjenner til. Og det var i en slik stund at Halvor virkelig fikk kjenne på sorg, tvil og hjemlengsel slik som han selv beskriver det, “Hvad jeg nu skulde önske er, at kune blive sat istand til, at ärvärve mig nok til, at foretage en reise til mit fädreland” (HD 2938, 1.1).

Man får også oppleve “pull” effekten da Halvor i forskjellige tidsperioder både anbefaler og fraråder venner og familie å reise over Atlanterhavet, ut ifra hva slags økonomiske tider og muligheter som var i USA.  I brevene har vi gode eksempler på dette, slik som “Her er tusinder af mänd uden beskjäftigelse aldene her og her er megen fattigdom”” Jeg vil bestemt fraråde enhver mand, at reise til America nu fortiden” (HD 2938, 1.1), hvor Halvor direkte fraråder alle kjente å komme til Amerika da det er flere folk enn det er arbeidsplasser. Noe som også er grunnen til at Halvor ofte er på reisefot rundt om i landet på jakt etter arbeid. I bedre tider ser vi “pull” effekten i Halvor sine brev da han skriver om forskjellene på Norge og USA “langt fremskreden i Kunst og oplysning; men jeg fant alt höit over min Forventning;hvor jeg har vandret her i Landet har jeg findet en Imödekomethed og Vendlighed som kun hören til skjeldenhederne i Norge” (HD 2938, 2.4)

Brevene til Halvor og andre norske utvandrere finnes i Telemark Museum sitt arkiv og er tilgjengelig for publikum. Disse brevene vil snart også være tilgjengelig digitalt.

Kildehenvisning:

Telemark Museum, Arkiv, Håndskriftsamling, Amerikabrev