/Skipsverft, viktig industri i Kyst-Telemark

Skipsverft, viktig industri i Kyst-Telemark

Så tidlig som på 1500-tallet ble det bygd skip langs strendene i Langesundsfjorden, og skipsverftsindustrien har spilt en nøkkelrolle i næringslivet i distriktet fram til nå.

Kirsten Tangen, arkivar

I 1898 kjøpte Hans P. Jacobsen og apoteker Fred. Hegge de gamle skipsverftene på begge sider av Kongshavn i Langesund. Samme høst fornyet de utslitt materiell fra det gamle verftet og ansatte båtbygger Hans Henrik Hansen fra Ekstrand som arbeidsformann og satte i gang med trebåtbygging. Etter hvert meldte tanken om å opprette et mekanisk verksted seg, og våren 1914 ble A/S Langesund Mekaniske Verksted (LMV) konstituert. Etter tidens målestokk var det en moderne bedrift.

Nye tanker, godt ry

I 1930-årene bygde LMV skip som på mange måter var en nyskaping innen skipskonstruksjon. Dette ga verftet ry langt utenfor landets grenser. Verdt å nevne er også at Langesund Mekaniske Verksted skilte seg fra de fleste skipsverft ved at verftet laget alt «fra grunnen av». Mens andre verft spesialiserte seg på å bygge skrog, maskiner eller annet, produserte LMV alt selv, ned til de minste maskindeler. Det fikk til følge at i Langesund kunne kommende maskinister utdanne seg ved å arbeide på verftet, for så å gå opp til maskinisteksamen, uten noen sinne å ha vært til sjøs!

Tøff konkurranse på 1960-tallet

Fra 1918 til 1967 ble det bygget 55 skip ved LMV; lastebåter, lektere, passasjerferger o.a. Etter hvert ble det stor konkurranse og vanskelige tider innen skipsbyggingsindustrien, noe også rammet LMV. I april 1967 ble verkstedet reddet fra konkurs ved at bergensfirmaet Sverre Munck overtok driften. Men to tredjedeler av de ansatte ble sagt opp. Bedriften sto igjen med 65 ansatte, noe som antagelig gjorde sitt til at Sverre Mucnk AS aldri ble helt populær i Langesund. Bedriften ble fra nå hovedsakelig en produksjonsbedrift som spesialiserte seg på å bygge og montere store skipskraner. Til dette arbeidet trengte verkstedet selv en flytekran som var i stand til å løfte de ferdigbygde skipskranene (Munckloaders) om bord. Dermed ble krana VINCAM bygd på Smietangen i 1968. Krana var et havgående fartøy med de nødvendige slepeinnretninger. Etter hvert ble bedriftens navn endret til Langesund Industri AS.

Se vår nettutstilling om Langesund Mekaniske Verksted

Offshore ble redningen

På begynnelsen av 1970-tallet ble bedriften trukket inn i offshore-virksomheten og var med på å bygge to oljeboringsplattformer. Arbeidsstokken økte igjen og talte 130 ansatte sommeren 1973. I juni 1973 hadde Staten måttet gå inn med ny kapital i konsernet for redde arbeidsplassene, og 1. januar 1974 ble bedriften overtatt av det statseide AS Horten Verft. Nytt navn ble Langesund Verft AS. Verkstedet skulle nå bygge senterseksjoner for tankskip som ellers ble bygd i Horten. I 1986 gikk Langesund Verft konkurs. Firmaet Munck International kjøpte konkursboet, men alt i 1987 forlangte bamble-firmaet Brødrene Sørensen verkstedet slått konkurs. På denne tiden hadde bedriften igjen måttet si opp folk og var nå nede i 54 ansatte.
(Kilde: Fra skipsverft til offshore-verksted, 1999)

Stort og godt arkiv

Arkivmaterialet etter Langesund Mekaniske Verksted blir ivaretatt av Telemark Museum. Det utgjør ca. 40 hyllemeter og stammer i hovedsak fra perioden 1933 til 1975. I tillegg kommer en fotosamling på ca. 1300 fotografier og ca. 60 store ruller med tegningsmateriale. Av fotografiene kan nevnes en diassamling fra ca. 1950 – 1965 på ca. 8 – 900 bilder som tematisk spenner fra arbeidsprosesser i produksjonen til sosiale sammenkomster og utflukter for de ansatte. I tillegg finnes ca. 4- 500 positiver i sort/ hvitt. De eldste fotografiene går tilbake til 1914.

Viktig og unik kilde

Museet har mottatt flere forespørsler om materiale fra Langesund Mekaniske Verksted. Nevnes kan en svensk verftshistoriker som skriver om europeiske verft som bygget skip for svenske rederier, slik tilfellet var med LMV. De svenske rederiene har ikke tatt var på sine arkiver, det samme vet vi gjelder norske rederier som hadde skip til reparasjoner ved LMV. Derfor er arkivet etter LMV i mange tilfeller eneste kilde til kunnskap om markante skip i norsk og svensk sjøfartshistorie.