Telemark museum og Gjerpen historielag samarbeider om å digitalisere fotosamlingene.
Av Camilla Velle, prosjektleder Arkivprosjektet på Telemark museum
Enda et fotografi uten beskrivelse dukker opp i museets samling. Et familieportrett fra tidlig 1900-tallet, men uten navn, sted eller historie. Hvem er menneskene på bildet? Hvilken sammenheng ble det tatt i?
For å finne svaret legger museet bildet ut i samarbeid med Gjerpen historielag på deres Facebookside, med et velbrukt spørsmål: Kjenner noen igjen menneskene på dette bildet?
Dette er en problemstilling Telemark museums arkivarer møter ofte. I samlingene til museet finnes et stort antall fotografier uten kontekst, og for å finne svar må museet innhente lokal kunnskap. Detektivarbeidet rundt dette bildet viser hvordan samarbeidet mellom kulturfrivilligheten og museet fungerer: som en brobygger mellom fagmiljøet og folk flest.
Telemark museum samarbeider med frivillige for å styrke dokumentasjons- og digitaliseringsarbeidet av museets fotosamlinger. Gjennom samarbeidet med Gjerpen historielag har museet fått tilgang til en verdifull lokalhistorisk kunnskap som utfyller museets egen fagkunnskap. De frivillige bidrar med å identifisere personer, steder og hendelser på fotografier, som hjelper museet med å sikre informasjon som ellers kunne gått tapt.
Digitaliseringsarbeidet er del av museets langsiktige mål om å tilgjengeliggjøre samlingene og øke kunnskapen om regionens historie. Gjennom dette arbeidet bevares ikke bare bildene som fysiske objekter, men også den immaterielle kunnskapen knyttet til dem; menneskene, miljøene og historiene som motivene representerer.
De frivillige ved Gjerpen historielag har inngående kjennskap til lokale gårder, familier og steder i Skien og omegn. Denne typen kunnskap er avgjørende for å sette navn på personer og steder som ikke lenger er kjent i skriftlige kilder. For museet innebærer dette en betydelig styrking av dokumentasjonsarbeidet. Flere medlemmer for historielaget nedlegger flere timer i frivillig arbeid hver måned hos museet, hvor lokalkunnskap knyttes til fotosamlinger som museet forvalter.
Arbeidet organiseres som et samarbeid mellom museets ansatte og frivillige fra historielaget. Materialet bearbeides i fellesskap: de frivillige digitaliserer fotografier og registrerer all kjent informasjon om motivet, museet står for videre kvalitetssikring og digital forvaltning. Summen av dette samarbeidet gjør det mulig å knytte kontekst og fortelling til hvert enkelt bilde, og sikre en faglig forankret prosess som samtidig ivaretar frivilliges eierskap og engasjement.
Denne typen samarbeid viser hvordan kulturarvsarbeid i praksis blir et møte mellom ulike former for kunnskap. Den profesjonelle kompetansen på museet møter den erfaringsbaserte, lokalt forankrede kunnskapen hos de frivillige. Det gir et mer fullstendig overblikk av regionens historie og en mer demokratisk forvaltning av kulturarven.
Regjeringens kulturfrivillighetsstrategi Rom for deltakelse (2023–2025) vektlegger at frivillig arbeid innen kulturarv er en sentral del av samfunnets felles kunnskapsgrunnlag. Strategien understreker at kulturfrivilligheten skal ha gode rammevilkår og at samspillet mellom profesjonell og frivillig kompetanse må styrkes.
Samarbeidet mellom Telemark museum og Gjerpen historielag illustrerer nettopp dette samspillet. Det representerer et samarbeid der frivillighet ikke bare forstås som dugnadsarbeid, men som et viktig bidrag til kunnskapsproduksjon og kulturarvsforvaltning.
Kulturfrivillighetsstrategien beskriver kulturarv som et felt der frivillig innsats har særlig betydning fordi arbeidet ofte bygger på lokal forankring og personlig engasjement. I dette perspektivet er de frivilliges arbeid ved Telemark museum en del av en nasjonal bevegelse for å styrke fellesskapets tilgang til sin egen historie.
Digitalisering av fotosamlinger handler ikke bare om bevaring, men også om tilgjengeliggjøring og bruk. Når bildene gjøres søkbare og får riktige metadata, blir de tilgjengelige for forskere, formidlere og allmenheten. Samtidig blir selve prosessen med å identifisere og tolke motivene en form for kunnskapsdeling i seg selv.
For Telemark museum gir samarbeidet et bredere kunnskapsgrunnlag og bedre forståelse av de samfunnene bildene dokumenterer. For de frivillige gir det en konkret mulighet til å bidra med sin kunnskap, og til å se resultatet av innsatsen direkte i museets samlingsdatabase. Samarbeidet har også en sosial og identitetsskapende side: deltakerne opplever å være del av en større sammenheng der lokalhistorie, fagkunnskap og samfunnsoppdrag møtes.
Tilbake til familieportrettet. Folk deler innlegget, og det blir snakket om. Etter noen dager begynner kommentarfeltet under etterlysningen å vokse. Et medlem på siden kjenner igjen flere av personene og legger igjen beskrivelse i kommentarfeltet.
Kort fortalt: Bildet viser Anne Helvig Henriksdatter med ektemannen Anton Andersen, barna Anna Sofie, Kristian og Henrik – og slektninger fra to ekteskap. Fotografiet er datert til 1908 eller 1909, og kvinnen som er limt inn i bildet, viser seg å være Anne Helvigs avdøde datter.
På få dager har et anonymt fotografi blitt en dokumentert del av Telemarks historie. Bildet, som først var et ukjent arkivobjekt, er nå knyttet til en famille og kunnskapen er registrert sammen med fotografiet i DigitaltMuseum. På denne siden kan fotografier fra museets samlinger lastes ned og brukes, det koster ikke en krone.
Dette enkeltstående eksemplet illustrerer kjernen i kulturfrivilligheten: et samarbeid der kunnskap deles, og kjent historie blir knyttet til et ukjent motiv. Når frivillige og fagmiljøer jobber sammen, blir kulturarven mer levende. Ukjente motiver får en historisk kontekst, gjennom nåtidens engasjement.
Frivillig innsats er ikke et tillegg til museenes arbeid, men en viktig del av det. Gjennom å ta frivilligheten på alvor som en faglig ressurs, styrker museet sin rolle som samfunnsinstitusjon. Samtidig oppfyller samarbeidet målsettingene i kulturfrivillighetsstrategien om å bygge broer mellom profesjonelle institusjoner og sivilsamfunnets engasjement.
Telemark museum ønsker å videreutvikle samarbeidet med frivillige miljøer i regionen. Erfaringene fra arbeidet med Gjerpen historielag viser at fellesskapet mellom lokal kunnskap og faglig metode gir et resultat som er større enn summen av delene. Kulturarven forvaltes best når den har betydning for flere enn bare noen fagfolk, kulturarv er felleskapets arv.
Foto av familien Lunde og Sørensen (omtalt i artikkelen)
Gjerpen historielags side på Facebook
https://www.facebook.com/groups/320277921893235/
Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023-2025)