Det er påvist giftige stoffer i Rambergstua i Brekkeparken. Hva gjør vi med det?
En pilotstudie viser høye nivåer av farlige, gamle kjemikalier i ni eldre bygninger fra hele landet. Riksantikvaren er bekymret. Likevel kan vi si at Telemark museum er heldige som har fått vært med på denne studien.
– Vi er faktisk veldig glade for å ha vært med i denne forskninga. Det gir oss spesifikk og bedre kunnskap til å håndtere dette og faktisk finne ut enda mer om slike bygg, sier museumsdirektør Christine Hermansen.
– Dette er særlig aktuelt for de av våre ansatte som skal reparere, eller restaurere gamle bygg.
For museumsgjesten som skal besøke Rambergstua og se de fantastiske og ganske unike rosemalingene i andre etasje, er ikke et slikt besøk farlig. På en vanlig omvisning varer besøket i andre etasje i maks 10 minutter. Gode rengjøringsrutiner er anbefalt fra Riksantikvaren for å holde konsentrasjonen av de farlige kjemikaliene borte.
– Vi etablerer gode rutiner rundt dette med å gjøre godt rent. Vi støvsuger med gode filtre og vi lufter ut, forklarer Christine Hermansen.
I 2024 fikk en forskergruppe fra Telemarksforskning, Norsk Folkemuseum og klima- og miljøinstituttet NILU midler til prosjektet fra Riksantikvaren, og nå er studien klar.
Den omfatter ni bygninger, fra fylkene Telemark, Innlandet, Vestland og Nordland. I Telemark ble Rambergstuene i Brekkeparken i Skien og Heddal Bygdetun på Notodden undersøkt. I Rambergstua i Brekkeparken ble det funnet bly og kobber.
Rambergstua vår er en to-etasjes stue fra 1750. Tømmerhuset har gjestestue i andre etasje og oppstua er rikt dekorert i tak og på vegger med rosemaling av Olav Hansson i 1788. Uppistugo fra Ramberg i Heddal ble flyttet til Brekkeparken i 1911 og gjenreist som en del av det nye friluftsmuseet i Skien i 1912.
I 1954 ble det gjort en innsats på vedlikehold av tømmerbygningene til Telemark museum. Mange av byggene, inklusive Uppistugo fra Ramberg, sprøytet med insektdrepende middel. Verktøyet var fruktsprøyter. Tanken var for så vidt god; å konservere bygningene på friluftsmuseet. Men helt beskyttet ble de ikke. Så sent som i 2019 ble det oppdaget et innsektangrep og et skadedyrfirma ble leid inn for å stoppe dette.
Rapporten viser at fredede bygninger i Norge bærer på en giftig arv fra 1900-tallet. Kjemiske analyser viser høye nivåer av miljøgifter som DDT, PCP og tungmetaller i kjente kulturminner – blant annet verdensarvstedet Urnes stavkirke. Flere funn overskrider grenseverdier for farlig avfall.
Etter krigen kom det nye og svært effektive insektmidler og kjemikalier, som også ble brukt til å ta vare på og konservere kulturarven, blant annet for å beskytte tømmerbygninger.
Disse stoffene ble forbudt utover på 1970- og 80-tallet, da skadevirkningene ble kjent. Utfordringen er at disse stoffene har svært lang levetid.
– Samfunnet trenger mer kunnskap om konsekvensene av tidligere tiders bruk av miljøgifter. Det gjelder også bygningsvernet, sier riksantikvar Hanna Geiran.
– Resultatene av rapporten viser at deler av den bygde kulturarven har en giftig industriell arv. Vi forstår at både eiere av fredede bygg, besøkende, håndverkere og folk som jobber i disse bygningene kan bli bekymret, fordi dette handler om trygghet for liv og helse, sier hun.
Hensikten med undersøkelsen har vært å bygge opp kunnskap om hvilke miljøgifter som har blitt brukt og fortsatt er til stede i gamle bygg i Norge, og hvilke konsekvenser dette kan ha.
Datidens antikvarer og håndverkere lente seg tungt på ingeniørenes og kjemikernes ekspertise, og de kjente ikke til de helse- og miljømessige farene ved impregnerings- og insektmidler slik vi gjør i dag.
– Bygningsvernet brukte tilgjengelig kjemisk ekspertise for å bevare byggene best mulig og de benyttet konserveringsmidler som også ble brukt ellers i samfunnet, sier Anne Sofie Hjemdahl, prosjektleder for studien og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
– De ga de beste rådene de kunne gi. Det betyr at bruken av slike kjemikalier også kan gjelde helt vanlige bygninger som ikke er fredede. I dag vet vi mer om hvor skadelig disse stoffene er, sier hun.
Rapporten viser at kjemikaliebruken var ulik rundt omkring i landet, litt avhengig av hva slags utfordringer man hadde med blant annet insekter.
Vil du vite mer om dette? Les saken på Riksantikvarens sider.