Intet kan vare evig; Vi er alle underlagt tiden.

 

Menneskets sinn og kropp kan tåle de tøffeste påkjenninger, men våre sårbare
bristepunkter minner oss likevel om hvor knuselige og skrøpelige vi er under feil type
press. Vi har denne fellesnevneren med porselenet.

 

Vi er både så sterke – og så skjøre.

 

Fire små porselenskopper kan tåle vekten av en bil –
men likevel knuse ved det minste slag.

 

To porselensgjenststander kan aldri knuse på lik måte –
selv om de er identiske og utsettes for eksakt samme slag.

 

Når noe først er knust, kan det ikke bli som før –
selv om man limer det aldri så pent sammen.

 

Menneskets evige kamp mot endring, tap og forfall, er et forsøk på å beholde
styrken vår ved å motsi skjebnen. Forgjengeligheten er den skjøre skjønnheten og
den ubestridelige realiteten for alt som lever;

 

Alt har en ende.

 

– Mona Stenseth

Symbolske malerier

Denne betraktningen reflekteres gjennom Mona Stenseths symbolske malerier hvor
hun leker med porselenets skjøre eksistens for å speile vår menneskelige tilværelse.
Maleriene er inspirert av uerstattelige – og høyst knuselige – historiske objekter fra
Porselensmuseets samling for å invitere betrakteren til refleksjon rundt sin egen
tilværelse.