Nei, er det sånn den ser ut?
Liv Holtskog tar seg til munnen, ser forundret på den hvite kjolen som henger på bysten og ler.
Det er lenge siden hun har sett brudekjolen sin. Kjolen med fransk slør og langt slep som hun kjøpte i Oslo. Brukt en gang på bryllupsdagen 17. desember 1960, da hun byttet ut pikenavnet Solheim med Holtskog.
Ja, jeg måtte jo be om hennes hånd, sier mannen hennes Ragnar og ler litt.
Du var så vakker, legger han til.
Vi har to kjoler fra Liv Holtskog på vårt museum. De er fint pakket ned og ligger trygt til lagring på magasinet vårt på Lundetangen. En brudekjole og en konfirmasjonskjole.
Liv får også se konfirmasjonskjolen sin denne dagen, men den syns hun er simpel. Var den virkelig så enkel?
Det er mange år siden konfirmasjonen i Skien, det første konfirmantkullet til prest Gunnar Holtskog. 14. mai 1950 brukte Liv konfirmasjonskjolen som ble sydd av en sydame i Skien. Adressen husker hun ikke helt sikkert. Selv om stoffet er av det enklere slaget, er det flott håndarbeid. For eksempel er knappene i front trukket med samme tøy som i kjolen.
Liv og mannen studerer kjolene og mimrer om gamle dager. De har med seg en bunke telegrammer fra bryllupet. Flotte, påkostede A4-ark med hilsninger til brudeparet fra slekt og venner. Konfirmasjonstelegram ligger i en annen pose.
To kjoler og to tider. Det er lenge siden etterkrigstid og mangel på kjolestoffer.
Museet tar vare på minnene for deg og dine. Vi samler informasjon om gjenstander, skriver det ned og bevarer for ettertiden.
Tekstilkonservator Alice Brandal Baklid har skrevet en artikkel om dette.