• Fra jord til pynt på ditt bord

    Tægerarbeid

    Av Mariken Eek

    Tæger-eske med lokk. En liten bundet eske av tynne bjørkerøtter, som har en bolsølje oppi. Esken er rund og står på et vevd teppe i røde og grønne striper.

    Tynne røtter bundet i vakre mønster og formet som en eske. Tæger-eskene kunne inneholde pyntesaker, men de kunne også være staselige beholdere for festmat.

    Bildet ovenfor viser en tæger-eske med lokk. Esken beskyttet en kjær skatt. Det kunne være et tørkle fra et annet land, eller en sølje arvet etter en kjær slektning.

    Bak et godt stykke håndarbeid lå en vev av forutsetninger.  Du måtte ha gode råvarer som du kanskje hadde stelt med et helt år. Du måtte ha et håndlag, som var trent opp gjennom hele livet og du måtte ha kunnskap, overført gjennom generasjoner.

    Tægerarbeider var en del av bygdehåndverket og egenproduksjonen av bruksgjenstander i bondesamfunnet. Trengte du en eske til oppbevaring, eller en kurv til mat, måtte du lage den selv.

    Tæger-kurv. En liten bundet eske av tynne bjørkerøtter, som har en bolsølje oppi. Esken er rund og står på et vevd teppe i røde og grønne striper.

    Kvinnearbeid

    I motsetning til produksjon av bruksgjenstander av tre, var arbeidet med tægersaker kvinnearbeid. Det finnes skriftlig materiale fra 1500-tallet som beskriver arbeidet, utført av gjeterjenter som hadde tilgang på råvarene og ikke minst hadde tid til selve bindingen.

    Råvaren var røtter, som oftest av bjørk eller dvergbjørk. Røttene ble dratt forsiktig opp av jorda, i så lange lengder som mulig. Barken måtte deretter fjernes. Så kunne tægeret tørke, men når bindingen startet måtte lengdene fuktes igjen. Deretter ble de delt i to, hvis de ikke var tynne nok allerede.

    Ved selve bindingen ble to eller tre tæger bundet om hverandre. Til dette arbeidet måtte du bruke en kniv og en nål, eller en pren. Mønster ble laget i selve bindingen, eller ved å skape tomrom.

    Pyntet med symbol

    Geometriske figurer var vanlig, sikksakkborder og stjerner, seksbladroser og kors. Tæger-esken kunne også brukes til matstell, som en osteform, der mysen kunne renne ut gjennom hullmønsteret i bunnen.

    Mest arbeid ble lagt i sendingskurven. Den skulle henge på armen når du dro på fest; i barnedåp, bryllup eller begravelse. Fylt med godsaker representerte den deg og din slekt. Den måtte være staselig med medaljonger rundt sidene og rosetter på håndtaket. Og oppi: ost, smør, brød og kaker til fellesskapet.

    På Telemark museum har vi tægersaker både til fest og hverdag. Respekt til våre formødre som skapte framtidas klenodier.

    Se mer på digitalt museum:  https://digitaltmuseum.no/search/?aq=owner%3A%22TEM%22&q=t%C3%A6gerbinding&o=0&n=60

     

    Søk
    Search