I perioden 1820-1920 utvandret rundt 800 000 personer fra Norge til Amerika, også fra Telemark var det mange som dro over Atlanteren. Men hvem var det som dro, og hva vet vi om dem? I brevene de sendte hjem kan vi få et innblikk i hvordan livet artet seg i det nye hjemlandet.
Av Charlotte Andersen, arkivar ved Telemark museum
Året 1825 regnes som starten på den organiserte utvandringen fra Norge til USA. Dette året reiste 52 emigranter fra Stavanger med sluppen «Restauration». Gruppen var kvekere, og religionsfriheten i Amerika var nok en viktig grunn for at de reiste over. I Amerika var det nemlig religionsfrihet, noe vi ikke hadde i Norge.
I Telemark regner vi starten på utvandringen med Ruefølget som utvandret fra Tinn i 1837. De startet den lange reisen fra Tinn 17. mai. Fem dager senere dro de fra Skien til Gøteborg med skuta «Paketten», og derfra videre til New York.
I Skiensdistriktet utvandret Hans Gasmann kone og 13 barn i 1843. Han var gårdbruker i Gjerpen, og satt som representant for Bratsberg amt på Stortinget. Følget startet den første utvandringsbølgen fra nedre Telemark. Familien dro til Wisconsin i USA med barken «Salvator» av Porsgrunn, hvor hans bror var kaptein. Gasmann ble intervjuet i avisen før avreise, og det førte til at flere fulgte hans eksempel de påfølgende årene.
De som emigrerte skrev brev til hjem til venner og slekt. I brevene fortalte de om sitt eget liv og forhold i Amerika generelt. Det er disse brevene vi kaller amerikabrev. Det var spennende å høre nytt fra et land så langt borte, så brevene ble ofte lest opp i hjembygda. Noen brev ble også trykket i avisen. Telemark museum har en samling amerikabrev i sitt arkiv. Brevene er tatt vare på i familien som ble igjen i Norge, og senere donert til museet.
En av dem som reiste over var Halvor Nelson. Han skrev flittig hjem til familien i Skien. 36 av disse brevene er tatt vare på i Telemark museums samling. De er skrevet i perioden 1882 til 1893, og vi følger hans liv og reise i USA. Han reiser rundt i landet på jakt etter arbeid. I det første brevet befinner han seg i Brookville, St. Croix. Senere jobbet han noen år i Hendrum, Minnesota.
Videre kan vi lese at Halvor i 1887 kjøper et landområde i Ogallah, Kansas. Området beskriver han som «utmerket vakkert) Hd 2938, 1.8). Kjøpesummen er 200 dollar, men han akter å selge igjen siden regnfallet gjør det uegnet for jordbruk. Det passer bedre til kvegdrift, men det har han ikke noen interesse av.
I Kansas får han også oppleve den omreisende predikanten Sam Jones i 1888 (Hd 2938, 1.1). Sam Jones var kjent for sin formaning «slutt med din ondskap», og mente at alkohol og lediggang var syndig. I brevet hjem etter møtet med predikanten skriver Halvor:
«Jeg har fölet det Hellige ånds kald på mig altid siden jeg var gammel nok til, at tänke en selvstendig tänke og har altid haft overbevisning om min egen elëndige tilstand; men jeg har til denne dag ikke fulgt Aandens kald, OK! Jeg må beklage mig selv. Jeg har flere gange gjordt fortsätter , at begynde et andet liv, men Djävelen har altid fået trukket mig tilbake. Men det må blive noget andet, jeg må gjöre alvor; jeg varer ikke, at modstå Guds kjärlighed längre.»
Det var nok til tider vanskelig å være så langt vekk fra familie og venner. I et av brevene skriver Halvor: “Hvad jeg nu skulde önske er, at kune blive sat istand til, at ärvärve mig nok til, at foretage en reise til mit fädreland” (HD 2938, 1.1).
I desember 1891 får han endelig anledning til å reise hjem til Skien. Han skriver til sin kusine Marie at han har reist fra Baltimore til Bremerhaven, og derfra videre til Gøteborg og så til Kristiania.
I samlingene har vi også rundt 30 brev til og fra familien Berdal/Bergdal. I familien var det fire søsken som dro til Amerika: Stephen, Halvor, Eivind og Sigrid. De fleste brevene er fra Stephen. Sammen med broren Halvor etablerte Stephen seg som byggmester i Amerika. I 1913 skriver han hjem til sine foreldre og forteller om arbeidet sitt som snekker. Han er akkurat ferdig med å bygge et hus og har startet på et nytt et i Verona, New Jersey. (Hd 3158 ,8.4)
I 1918 deltar Stephen i 1. verdenskrig på amerikansk side. Han befinner seg i en liten by i syd-Frankrike. Han skriver om sine opplevelser i den lille franske byen. Han liker det høflige folket, og spesielt jentene synes han godt om. «Snaut noko land, trur eg, kan syna slike vene gjentur». (Hd 3158, 8.9)
Stephen etablerer seg med familie i Amerika. I 1926 skriver han hjem for å fortelle at de har fått en jente, som skal hete Sylvia- Pearl (Hd 3158, 8.8)
Videre skriver han at forretningen går godt, og at de har bygget et nytt og større kontor. Han sier at det går nokså godt. Tidene er ikke så gode som de var, men dårlige er de heller ikke.
I 1929 kjøper Halvor og Stephen en innsjø som de kaller «lake Telemark» Der vil de bygge en sommerkoloni for nordmenn (Hd 3158, 8.5)
Lake Telemark er i dag en liten by i New Jersey med omtrent 1200 innbyggere. Veiene har fremdeles norske navn som Telemark road, Valhalla way, Oslo drive og Hallvard Terr.
Norge var et av landene med størst utvandring i forhold til folketallet. I dag er det omtrent like mange norsk-amerikanere i USA som det er innbyggere i Norge. De fleste er opptatt av sine røtter fra Norge og norske tradisjoner. I amerikabrevene ser vi at de som reiste var opptatt av sitt norske opphav, og selv etter mange år holdt de kontakten med fødelandet. Kunnskapen om Norge, tradisjonene og familien har de ført videre til familien i Amerika.
Interesseorganisasjonen «Sønner af Norge» ble grunnlagt i 1895 av norske immigranter. I dag kaller de seg «Sons of norway» og medlemmene er etterkommere etter de norske immigrantene. Den arbeider blant annet for å ta vare på norsk kulturarv. Dagens norskamerikanere er stolte av sin herkomst, og fremdeles arrangeres det lutefisklag og leikarring i landet.
En del av brevene i Telemark museums eie er skannet og lagt ut digitalt. Hvis du vil se nærmere kan de leses på digitalarkivet: Søk etter skanna arkiver – Skanna arkiver – Arkivverket.
Trykk på informasjonsknappen helt til høyre for å få et kort sammendrag av brevet, og «første side» for å se originalen.
Kilder:
TGM-A-1292, Amerikabrev til/fra Telemark
«Norsk exodus» artikkel av Magnus Oseberg