Halmkrone, hengekrone, lysekrone, uro, verdens uro, julekrone og tak-krone er noen av de betegnelsene man kan finne i litteraturen om hengekroner laget av halm.
Av Alice Brandal Baklid, tekstilkonservator
De finnes i mange varianter og størrelser. Halmkronen som kom inn til Telemark Museum i 1939, er hele 1,2 m lang og har en diameter på 37 cm. Den kommer fra Hovland i Hjartdal.
Ifølge Rikard Berge er halmkronen en etterligning av middelalderens lysekroner som ble laget av jern. Videre har Rikard Berge datert kronen fra 1660 til omkring1700- tallet. Tradisjonen med halmkroner har man også kjent til på slutten av 1800-tallet ifølge informantene til Lily Weiser-Aall. Halmkroner er særlig kjent i Sverige og Finland, men de var også vanlige i Norge.
Halmkronen ble hengt i stuetaket i forbindelse med julehøytiden. Det fulgte med trosforestillinger med halmkronens bevegelser. Olav Bø sier i boken Vår Norske jul (1994) « Stundom vart det sagt at når krona var i rørsle, og det var ho mest jamt, da vart heksene skremde og våga seg ikkje til.» En annen tradisjon er hentet fra Maal og Minne, Lily Weiser- Aall. «Når nogen kom inn i stuen så alle tilstedeværende på uroen: Stod den stille, så hadde den nykomne ond samvittighet, gjort noget urett.»
Det å bruke halm til jul var vanlig i Norden et godt stykke inn på 1800-tallet. Ifølge Olav Bø kan man se bruken av halmkroner i sammenheng med julehalmen som ble lagt på gulvet i stuene julaften, som trolig gav ny livskraft til det nye året.
Halmkronen fra Hjartdal er trolig laget av rughalm som er flettet til sirkelrunde bånd, og noen strå er satt sammen til geometriske former som sekskanter, firkanter eller romber. Noen av rombene har innfelte kråkesølvflak, og det henger også kråkesølv på de lange stråene. Kråkesølv (glimmer) har den egenskap at når lyset treffer, vil det glitre i steinen. Dette må ha vært et syn for folk som kom inn. Andre materialer som reflekterer lyset, er silkestoffbiter fra antatt eldre damasksilkekjoler.
Videre har halmkronen biter av tynt ullstoff som er klipt ut til blomster og remser. Noen av rombene har også innfelt rødt, blått og grønt ullstoff. I tillegg er brukt små papirbiter fra bøker eller billedblader som fôr på noen av rombene.
Kilde
Bø, Olav (1984). Vår norske jul. Oslo: Det Norske samlaget.
Weiser-Aall, Lily (1937). «Verdens uro» i Norge. I Magnus Olsen (red.): Maal og minne,
1937, s. 23-34.
TGM-BM.1938-39:011 registreringsnummer til halmkronen
