Av Ann Iren Ryggen Aasen

Porselen er en del av Telemarks innholdsrike og mangfoldige kulturarv. Porselen brukes til å dekke de vakreste bord, og til å nyte den daglige kopp kaffe. Porselen forbindes ofte med det estetisk vakre, det pyntelige, og med design og kunsthåndverk, i all hovedsak prydgjenstander. Det vi kanskje ikke så ofte tenker på, er at vi i det daglige også sitter på porselen, og vi vasker hendene fra porselen.

Og tenk – her i Telemark har vi altså i tillegg til å lage nydelige serviser, også laget praktiske, nødvendige og pene toaletter og vaskeservanter. Porsgrunds Porselænsfabrik AS har produsert porselen på Vessia i Porsgrunn siden 1887. I 1948 etablerte Porselensfabrikken et datterselskap på Roligheten hvor man startet opp en fabrikk som produserte sanitærporselen i nesten 60 år.

Bygningen ute på Roligheten, som skulle huse den nye sanitærporselensfabrikken ble bygget av tyskerne som kryolittfabrikk. Fabrikken ble bombet i 1943 og det satte en stopper for disse planene. Etter en omfattende ombygging av den store bygningen startet produksjonen opp på nyåret i 1950. I starten var det rundt 180 ansatte på fabrikken.

I fabrikkbygningens øverste etasje lå støperiet. Avdelingen for husholdningsporselen lå i tredje etasje og sanitæravdelingen i andre etasje. Forbrenningsavdelingen med de to store tunnelovnene og sorteringen lå i første etasje. Hver tunnelovn hadde plass til 43 vogner. Godset ble brent på 1280 grader og en ny vogn ble kjørt inn i ovnen hvert femte kvarter. Turen gjennom ovnen tok rundt 54 timer før de ferdige produktene kom ut, klare til å sendes ut på markedet.

Behovet for sanitærporselen var stort i tiårene etter 2. verdenskrig. Befolkningsvekst, nye standardkrav og -forventninger førte til stor utbygging av nye boliger og modernisering av eldre boliger. Dette, i kombinasjon med at det også hadde vært lite bruksporselen på markedet under krigen, gjorde at det var et stort behov for både sanitærporselen og vanlig bruksporselen, som kopper, skåler og tallerkener. Derfor lå forholdene til rette for at man allerede fra starten av hadde en ganske betydelig produksjon også av bruksporselen på sanitærporselensfabrikken.

I tillegg var det en praktisk og økonomisk fordel at man kunne utnytte den store ovnens kapasitet ved å plassere mindre porselensdeler innimellom servanter og toaletter i brenningen. Allerede i september 1948 kunne Porsgrunns Dagblad melde at den nye porselensfabrikken i Porsgrunn også skulle lage husholdningsporselen. Fabrikken var på det tidspunktet fremdeles under utbygging.

Produksjonen på fabrikken var planlagt til 3,5 tonn i døgnet. Hovedproduksjonen skulle være sanitærporselen, det vil si toaletter og servanter. Men ved siden av denne produksjonen skulle det også lages bruksporselen.

Produksjonen av husholdningsporselen var ganske omfattende allerede fra starten av, og i mai 1950 skrev Porsgrunns Dagblad at produksjonen besto av halvparten sanitærporselen og halvparten husholdningsporselen.

Det ble produsert så mye som 15-20 000 stykker bruksporselen daglig på sanitærfabrikken. På årsbasis var det 4,35 millioner. Dette tilsvarte årsproduksjonen til søsterfabrikken Porsgrunds Porselænsfabrik AS. I den første tiden ble det dermed produsert dobbelt så mye bruksporselen i Porsgrunn som før Sanitærporselen AS kom i drift.

Trykk på denne lenken for å gå til sanitærporselen i våre samlinger.