Et hjem for oss, et hjem for deg
Av Linnea Dale, kreativ leder på Henrik Ibsen museum
Henrik Ibsen museum på Venstøp er dramatikerens eneste gjenværende barndomshjem. Det var i familiens eie fra 1833-1843, men som fast bopel fra 1835. Så langt vi vet, besøkte han aldri verken Skien eller sin familie igjen etter 1850. Dette gjør konseptet hjem spennende i fortellingen om Henrik Ibsen.
Ibsens forhold til hjemstedet og familien sin har vært diskutert og gransket av utallige Ibsenforskere. Hva skal til for at en ung mann tar et valg om å aldri besøke sin hjemby eller familie igjen? Og, var det egentlig noe ekstraordinært med at Henrik aldri besøkte Skien og familien igjen?
Museet på Venstøp forteller historien om livet til Ibsen i de kanskje mest formbare årene før voksenlivet. Vi vet at han hadde en stor interesse for teater, litteratur og kunst i sin barndom på Venstøp. Derfor kan vi si at «her ble Ibsen til».
Gjennom hele besøket følger vi et tema som er enkelt å forstå, men fullt av mening: Hjem.
For å forstå hvor og hva Ibsen kom fra, må man kjenne til patrisierklassen i Skien. Denne overklassen oppstod på 1600-tallet og bestod i stor grad av tilreisende handelsmenn som tjente gode penger på de naturgitte ressursene i Skien og omegn. Patrisierfamiliene etablerte sterke bånd seg imellom og hadde betydelig økonomisk og sosial makt. Jon Nygård har skrevet om dette og peker på at Henrik Ibsen kom til verden i samfunnets øverste lag, i en by som i flere hundre år før hans fødsel hadde hatt en sentral rolle i moderniseringen av Norge. Slektstreet hans rommer markante skikkelser i norsk historie.
Omtrent samtidig som Ibsen ble født, begynte patrisierklassens posisjon å svekkes. Likevel beholdt den innflytelse gjennom store deler av hans oppvekst. Fallet man i lang tid har forbundet med Henrik Ibsen og hans familie skjedde altså med byens overklasse som helhet. For familien Ibsen var det flyttingen til en bygårdsleilighet i Snipetorp i 1843 som ble et tydelig brudd. Dette skjedde like etter at Henrik flyttet til Grimstad. Foreldrene Knud og Marichen bodde etter hvert på ulike adresser, og Ibsens søster Hedvig, lillebror Ole og flere i hans krets ble etter hvert medlemmer av den konservative Lammersbevegelsen.
Vi vet ikke hvorfor Ibsen aldri vendte tilbake, men vi kjenner rammene han forlot.
I stykkene hans er hjemmet ofte en arena som viser mennesker i ulike kriser. Det er et rom for identitet, hemmeligheter, makt og konflikt. I mange av stykkene skrevet etter 1870 er hjemmet et sentralt sted for handlingen.
Hjemmet kan være:
Hos Ibsen er hjemmet aldri nøytralt. Gjennom mange av Ibsens karakterer blir vi presentert for eksistensielle spørsmål knyttet til hjemmet. Både Hedda Gabler og Nora i Et dukkehjem opplever hjemmet som et trangt fengsel. I Vildanden går hjemmet fra å være det trygge til å være et sted med løgner.
Med dette som bakteppe, blir konseptet hjem, som både fysisk og indre rom, utgangspunktet for innholdet som skal formidles i våningshus og låve.
I våningshuset ønsker vi å gi publikum en opplevelse av å komme inn i et hjem, ikke et museum. Det skal være et sted hvor man faktisk kan gjøre det man gjorde hjemme på 1800-tallet: lage mat, bake, gjøre håndarbeid eller lære et gammelt fag. Det vil også være en sanselig opplevelse av et 1800-talls hjem, med lys/mørke etter døgnets rytme. Vi lager kopi av datidens lyskilder, og etterstreber en så korrekt fremstilling som mulig.
Huset vil og vise mange originale gjenstander som gir en naturlig begrensning av bruk i de rommene det gjelder. Representasjonsdelen av boligen, med kammers, sal og havestue, er rommene med flest gjenstander. Arealet som skal huse dagligstue og kjøkken skal innredes med kopier eller nybygde møbler i tidsriktig stil. Slik blir de praktiske publikumsaktivitetene lagt til de rommene familien brukte i det daglige.
Formidlingen i våningshuset handler om Henrik som barn. Vi vil fortelle om hva slags miljø han vokste opp i, hvilke sosiale koder som gjaldt, og hvordan et patrisierhjem kunne fungere. Selv om kildene er begrensede, kan vi gi et troverdig bilde gjennom søsterens beretninger og andre skriftlige kilder, samtidens levemåte og det vi vet om familien. Dette er i stor grad det museet har fortalt tidligere, men med et større areal og nyere forskning fra Jørgen Haave, kan vi nå gi en mer korrekt fortelling.
Hvem som bodde i huset, hvilke roller de hadde og det faktum at familien Ibsen kom flyttende fra en stor bygård i sentrum blir også en viktig del av bilde. Dette vil fortelles både gjennom omviser, og med ulike konkreter.
Slik blir huset et aktivt læringsrom. Det forteller om en familie som forsøkte å holde fast ved sin posisjon, og om en sønn som beveget seg mot noe helt annet.
Telemark museum er en institusjon som tar kunnskapsformidling på alvor. Vi vil ha fokus på å formidle det vi vet, ikke det vi tolker eller tror. Formidlingen i låven skal samsvare med formidlingsplanen til Telemark museum, som etterstreber taktile, visuelle og nære opplevelser.
Når publikum går fra våningshuset over til låven, skal de oppleve et tydelig brudd. På den andre siden entrer publikum låven med en lys og luftig atmosfære som gir en fysisk opplevelse av en endring. Her utvides temaet Hjem – fra det konkrete til det abstrakte.
Etter at publikum har møtt barndommen i våningshuset, tar utstillingen i låven for seg veien videre til de store scenene, samt biografiske utdrag. Vi undersøker her hjemmet som fasade og hva som skjer bak den.
Utstillingen peker på mulige forbindelser mellom liv og diktning uten å slå dem fast. De uløste spørsmålene i Ibsens liv brukes som innganger til refleksjon. Samtidig er det viktig å formidle at Ibsens dramatikk har mange inngangsporter til fortolkning. Stykkene kan tolkes på uendelig mange måter, og dette er også av de største styrkene i verkene. Slik viser vi Ibsen både som menneske og forfatter.
Utstillingsarealet vil romme store flater med projisering av temaet, samt installasjoner som underbygger og undersøker hjemmet bak fasaden. Vi vil gi en fremstilling av utvalgte episoder i livet, vist gjennom en tidslinje som strekker seg gjennom hele lengden av låven.
Ibsen gikk fra å være en dramatiker med publikum i Norge og Norden, til å bli en internasjonal kraft. Hvordan denne reisen utviklet seg, og hvilken posisjon han har i dag blir vesentlige spørsmål vi stiller. Han flyttet mellom flere europeiske byer, og var i selvpålagt eksil fra Norge.
Museet har mange gjenstander knyttet til Ibsens liv. De som hører til barndommen på Venstøp vil bli vist frem i våningshuset, andre relevante gjenstander vil få sin plass i låven. Vi ønsker å kontekstualisere gjenstandene ved å knytte dem opp mot konkrete hendelser i hans liv eller utdrag fra stykkene. En viktig gjenstand for oss er dåpskjolen, som er lånt inn fra familien Ibsen. Andre gjenstander vi skal løfte frem er førsteutgaver, hatt, frakk, briller og håndarbeider.
Dramatikken til Henrik Ibsen er grunnen til hans berømmelse, selv 200 år etter han ble født. Det er dramatikken som er grunnen til at museet eksisterer, og til at bygget er fredet. Derfor er det helt essensielt for oss å løfte den frem. I utvelgelsen av stykker å vise frem, er hjemmets betydning særlig viktig. I flere av verkene er hjemmet en rød tråd som kan representere ulike ting ut ifra hvordan vi selv har erfart livet eller leser stykkene.
Mange er nysgjerrige på hvorfor vi fortsatt snakker om Ibsen, og vi ønsker at opplevelsen av å være på Henrik Ibsen museum kan bidra til å besvare spørsmålet.
Fordi dramatikken gir oss karakterer vi kan speile oss i.
Fordi den lar oss undersøke egne liv.
Fordi hjem ikke bare er et sted vi bor, men noe vi bærer med oss.
Henrik Ibsen museum skal fortsatt være en solid kunnskapsformidler for barn, unge og voksne. Vi utvikler en utstilling og undervisningsopplegg som fungerer både i skole og i åpent museum. Ibsen er fortsatt relevant 200 år etter sin levetid på grunn av de universelle problemstillingene han tar opp gjennom diktingen.
Utstillingen i låven skal begeistre, vekke nysgjerrighet og refleksjon, med en særlig vekt på hans litteratur. Barndomshjemmet skal være en arena for å utforske hvordan Henrik vokste opp og hvilke sosiale kår han var født inn i.
Konseptet hjem skal være synlig i det Henrik Ibsen museum viser frem i 2028. Det skal gjøre seg synlig i jubileumsprogrammet, tilbudet av nye skoleopplegg og andre arrangementer. Museet vil gjøre en betydelig utvidelse av opplegg til barn og unge, utvide åpningstiden og vise Ibsens relevans for en enda større del av befolkningen, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Takk til Ida Høy, Anette Storli Andersen og ansatte ved Telemark museum for deltakelse i konseptarbeidet.