Rambergstua er fra gården Uppigard i Heddal og ble flyttet til Brekkeparken i Skien i 1911
Rambergstua er en to-etasjes stue fra 1750, der andre etasje ble bygd på i 1780-årene. Andre etasje har gjestestue og ram (et arbeidsrom som ofte ble brukt tekstilarbeid). Trappehuset (inngangspartiet) og deler av huset er panelt utvendig. Første etasje har en stor stue, gang og et siderom. Stuen har også fått malt panel. I begge etasjer er det fine kronesenger og staselige langbord.
Tømmerstua fra Heddal er mest kjent for den flotte og spesielle rosemalingen i andre etasje, gjort av Ola Hansson i 1788. Hansson malte med bred pensel, kraftfullt og fargerikt. I tillegg til religiøse og folkelige motiver, finner vi elementer både fra barokken og rokokkoen i malerens arbeid.
Hansson ble hyret inn for å dekorere gjestestua, eller uppstugu som heddølene kalte det, i andre etasje. Dette rommet ble bare brukt ved selskapet og for spesielle gjester. Et riktig stasrom.
Ola Hansson var en kjent rosemaler i sin tid. Han hadde dekorert fleste gjestestuer i Heddal, Sauland og Nes. Han lagde både rosedekorasjoner og bildeframstillinger. Hansson kjente til trendene i tida og brukte dem på sin egen måte. Det ser ut til at han hadde en forkjærlighet for store, barokke rosearrangementer.
Som andre rosemalere laget han sine egne pensler og maling. Olje ble brukt som bindemiddel på møbler og husgeråd, mens limfarge ble brukt på tak og vegger. Ola Hansson malte på frihånd og på øyemål og siden limfarger tørker fort, ser vi at Ola var en mann som hadde både formsans og et godt håndlag.
Fargene er rødt, okergult, blått, grønt og kantet med svarte, tykke og tynne konturlinjer. Inne i roser og tulipaner er det overflødighetshorn, blomsterkurver og eksotiske bygninger.
I gjestestua på Ramberg er det religiøse motiver i figurframstillingene. I andre stuer Ola Hansson har malt er det som oftest scener fra hverdagsliv og fest. Det var nok Ramberg-bonden selv som ville ha de religiøse motivene.
Ola Hansson hadde ingen elever. En og annen maler lot seg inspirere av ham, men ingen malte som han. På den måte var han enestående.
Stua i første etasje har samme grunnplan som Holtastua med tre rom. Interiøret her er slik som var vanlig i bondestuer fra 1850-årene og utover. Det er veggfaste møbler, to store kronesenger i hvert hjørne av stua, framskap, hjørneskap, langbord og benker langs veggene.
Langbordet er plassert ved vinduene i stua, mens grua og skorsteinsovnen er plassert midt i stua, mot en yttervegg.
I 2025 undersøkte Riksantikvaren ni historiske bygninger i Norge for å se om det var spor etter farlige kjemikalier i treverket. Rambergstuene i Brekkeparken og Heddal bygdetun ble undersøkt og i begge stuene ble det påvist miljøgifter. I Rambergstua i Brekkeparken ble det funnet bly og kobber. Funnene ble lagt frem i en rapport fra Riksantikvaren i januar 2026. Vår direktør Christine Hermansen er så klart ikke glad for disse funnene, men som hun sier:
– Vi er faktisk veldig glade for å ha vært med i denne forskninga. Det gir oss spesifikk og bedre kunnskap til å håndtere dette og faktisk finne ut enda mer om slike bygg.
Antikvarer og håndverkere på 1950-tallet brukte giftige sprøytemidler mot insektsangrep på gamle tømmerhus. Det ble gjort i beste mening for å bevare de gamle husene på friluftsmuseer, men i dag vet vi jo at disse kjemiske midlene er svært giftige. Det er i midlertid ikke farlig å besøke Rambergstua, eller noen av de andre stuene i Brekkeparken. Stua blir jevnlig luftet og rengjort, det er når våre arbeidere skal inn og reparere og restaurere at masker og beskyttelsestøy må til.
Les mer om funnene som ble gjort og hva museet gjør med det her.
