Årestua var den vanlige stuetypen gjennom hele middelalderen, år 500-1000, og i fjellbygdene i Telemark var de i bruk til langt inn på 1700-tallet. Årestuene hadde åpen ild midt på det hardtrampede jordgulvet, røyken slapp ut av en åpning i taket, en ljore. Dette var bygninger uten vindu, og det eneste lyset kom fra ljoren.
Stua er laftet av kraftig malmfuru, og på svalgangen er årstallet 1704 risset inn. På dørstolpene (beitskiene) er gamle, magiske merke som solhjul og valknute innskjært, merkene skulle verne mot vonde makter.
Brustua kom til Brekkeparken i 1921.